Oppsummering fra konsernsjefen

Vi bygger neste generasjon sentralnett – på en balansert måte

2012 er året hvor det for alvor ble synlig for omverden at Statnett er i gang med å bygge fremtidens sentralnett. Vi har fått de første konsesjonene vi trenger, vi har kompetansen, og har nå fullt fokus på fremdrift i prosjektene. Samtidig vil hensynet til drift og sikkerhet alltid komme først.

Strømnettet er en balansekunst

Svingningene i vårt kraftsystem er store. Det har fra våren 2011 og gjennom 2012 vært en våt periode og en god kraftsituasjon, som etterfulgte en tørr periode i 2010/2011 med lavt tilsig til vannmagasinene. Vi har gått fra en historisk lav magasinfylling og en anstrengt kraftsituasjon, til en periode med høy magasinfylling, og så til en normalsituasjon. Vi har gått fra en periode med importrekorder, til 2012 som var et år med stor krafteksport gjennom hele året. I januar 2013 ble det på ulike dager også satt både produksjons- og forbruksrekorder på strøm i Norge.

Disse svingningene må vi i Statnett håndtere uten at forbrukerne merker noe til det, fra dag til dag og fra time til time. De siste årene har vi opplevd en økt bevissthet i befolkningen om viktigheten av kraftforsyningen. Vi har nok en lavere toleransegrense enn for eksempel for 15 år siden, og konsekvensene ved avbrudd i strømforsyningen har økt vesentlig.

De pågående klimaendringene gjør balansekunsten enda mer utfordrende. Det eneste langsiktige svaret på dette er at vi må ha et sterkere nett. Og den jobben er vi i full gang med.

Mange prosjekter i gang

I forhold til utbyggingen av fremtidens sentralnett er aktivitetsnivået økende, og vi har enda ikke nådd ønsket investeringstakt. Mens vi i 2012 investerte i overkant av 3 milliarder kroner skal vi i løpet av få år opp til et nivå på nærmere 10 milliarder kroner årlig. Vi utvikler vår organisasjon til å klare dette, i tillegg til at vi jobber tett sammen med regionale nettselskaper og leverandørindustrien for å sikre gode løsninger og nødvendig kapasitet.

Vi har gjennom 2012 fått nye konsesjoner og oppgaver. For eksempel har vi fått konsesjon fra NVE på Ofoten-Balsfjord-Hammerfest, og Statnett har tatt en prinsipiell investeringsbeslutning på strekningen Ofoten-Balsfjord. Ørskog-Sogndal er nå på et høyt aktivitetsnivå. Vi forventer å levere Sima-Samnanger i 2013, sjøkabelen Skagerrak 4 i 2014 og Ørskog-Sogndal i 2015. Samtidig skjer det opprusting på Sør- og Østlandet.

Ser vi litt lengre frem, så skal prosjekter som Fosen-prosjektet i Midt-Norge også sørge for at Norge kan nå sitt mål om en fornybarhetsandel på 67,5 prosent i norsk energiproduksjon og –forbruk i 2020. Også i forhold til klimaperspektivet representerte 2012 en milepæl, med utstedelse av de første grønne sertifikatene.

Fleksibelt europeisk marked

De store svingningene i kraftsystemet underbygger også hvor viktig det er å være en del av et større europeisk marked. Når vi igjen opplever tørre år, så vil det oppstå underskudd i et vannkraftbasert kraftsystem som det norske. Dermed må vi ha tilgang på kraft utenfra. Kablene mellom Norge og Europa har fungert svært godt, både ved eksport og import av kraft. I jobben med å balansere det nordiske kraftsystemet har kablene en viktig rolle.

I året som har gått har vi bestemt oss for å gå videre med to store mellomlandsforbindelser, til Tyskland og England, som skal stå ferdig i henholdsvis 2018 og 2020. Vi mener dette er en balansert løsning for alle, enten det er forbrukeren i Oslo, kraftverket i Indre Sogn, aluminiumsverket i Høyanger eller vindmøllene i Fosen. Oppgraderingen av nettet innenlands må skje parallelt med at vi øker utvekslingskapasiteten til utlandet.

Internasjonalt ble markedene i Nord-Vest Europa i mars i fjor koblet tettere sammen gjennom intradag handel på NorNed. Statnett støtter også aktivt det videre arbeidet som skjer innenfor EU/EØS for å få til et mer effektivt energimarked.

Aksept og forankring i samfunnet

Det er mange som blir berørt underveis i utbyggingsprosjektene. Statnett har derfor en aktiv og konstruktiv dialog med berørte parter, eksempelvis i forbindelse med Europas største linjeprosjekt Ofoten-Balsfjord-Hammerfest. Her har Statnett konstruktiv dialog med alle de 13 berørte kommunene og med reindriftsnæringen. I forbindelse med nettplan Stor-Oslo har vi tidlig gått i dialog med over 90 organisasjoner, selv om det enda er lenge til de konkrete prosjektene skal gjennomføres.

En viktig milepæl i 2012 var Regjeringens nettmelding ”Vi bygger Norge – om utbygging av strømnettet”. Det er vår jobb å sette ord på forventningene som settes til kraftsektoren, både i forhold til samfunnets behov for sikker strømforsyning, mulighetene til å satse på fornybar kraft og til å skape ny industriell virksomhet. Med nettmeldingen, som Stortinget stilte seg bak, fikk vi et klart og tydelig mandat til å jobbe videre. Eksempelvis er forsterket nett i Nord-Norge og de nye mellomlandskablene omhandlet og forankret i nettmeldingen.

Gjennom eierskapsmeldingen er det forankret at Statnett skal ha en finansiell posisjon som gjør foretaket i stand til å gjennomføre alle samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter.

Kostnadseffektiv utvikling

I den oppdaterte investeringsplanen som ble lagt frem i høst, har investeringsanslaget for det neste tiåret økt til 50-70 milliarder kroner. De høye investeringsanslagene skyldes dels økt investeringsomfang, dels høyere leverandørkostnader, men også større usikkerhet når man skal se så langt fram. I en situasjon der omgivelsene skifter, og der leverandørindustrien må bygges opp igjen etter tiår med lav aktivitet, arbeider Statnett med en trinnvis og balansert nettutbygging, slik at kraftsystemet kan utvikles på en samfunnsøkonomisk fornuftig måte, og til lavest mulig kostnad.

Fremtidens Statnett

Vi er i ferd med å skape et nytt Statnett. Over halvparten av Statnett sine 1 000 ansatte har blitt ansatt de siste fire årene. I samspillet mellom erfaring og fornyelse har vi utviklet en bedrift som både kan og vil. Åpningen av vårt nye hovedkontor i Nydalen i mars 2013 er et symbol på det. Likeså nybygget i Trondheim som ble åpnet i 2012.

Dette innebærer også at vi sitter i landskap og fellesrom. Vi lærer å kommunisere på en helt annen måte enn før. Også organisasjonen er i endring. Som følge av at vi går inn i en intensiv gjennomføringsfase, går Utbyggingsdivisjonen fra å være linjeorganisert til å bli prosjektorganisert. Resten av organisasjonen tilpasser seg tilsvarende. Vi snakker om en endring i kultur og tankesett, for å kunne levere på oppdraget og prosjektene vi har påtatt oss.

Utfordringene er mange, men vi er rustet til å møte dem. Gjennom en åpen dialog med kapitalmarkedet må vi synliggjøre at Statnett er en solid og interessant låntaker. Gjennom en sterk IKT-kompetanse må vi sikre god og forutsigbar kommunikasjon mellom anlegg, kunder og produksjonsanlegg. En ny sertifisering i henhold til PAS 55 skal hjelpe oss å vedlikeholde anleggene våre systematisk og kostnadseffektivt. Tydelige HMS-regler og ikke minst en levende HMS-kultur, skal hjelpe oss å lære av feil og forebygge skader på liv og helse.

Visjonen om neste generasjon sentralnett er ikke lenger bare en visjon.  Vi er for alvor i gang med oppgaven: å bygge fremtidens nett. Men vi kan ikke gjøre jobben alene. Vi trenger gode og langsiktige finansielle partnere. Vi trenger solide og dyktige leverandører. Og vi trenger fortsatt støtte fra samfunnet rundt oss.