Samfunnsansvar 2012

Samfunnsansvar i Statnett innebærer integrasjon av sosiale og miljømessige hensyn i selskapets daglige drift og i forhold til våre interessenter. Selskapet har gjennom sitt oppdrag et betydelig samfunnsansvar og definerer samfunnsansvar som en del av selskapets verdigrunnlag. Samfunnsansvaret er integrert i selskapets virksomhetsstyring og forankret i ledelse og organisasjon.

Statnetts rapportering om samfunnsansvar

Hva er samfunnsansvar i Statnett?

Samfunnsansvar i Statnett handler om å forstå omgivelsenes forventninger, og å forholde seg til disse på en måte som skaper gjensidig respekt. Slik bidrar samfunnsansvar i Statnett til gjennomslagskraft og gjennomføringsevne og derved til at vi kan nå våre hovedmål. Statnetts hovedmål er omtalt under Eierstyring og selskapsledelse.

Samfunnsansvar er en del av vårt verdigrunnlag. Verdigrunnlaget er kjernen i vårt styringssystem og hjelper oss til å utføre vårt oppdrag på riktig måte. Dette utgjør fundamentet for å skape en positiv, ansvarlig og sunn bedriftskultur med tillit og samarbeid på alle nivåer.

Regjeringen legger til grunn at statlig eide bedrifter integrerer sosiale og miljømessige hensyn i sin daglige drift. Statnett rapporterer etter det globalt anerkjente rapporteringsrammeverket Global Reporting Initiative (GRI).

Gjennom dette rammeverket ønsker Statnett å gi en overordnet og balansert oversikt over hvordan samfunnsansvar følges opp på de mest sentrale områdene for virksomheten. Statnett gjennomfører årlig rapportering etter GRI. Rapporteringen ble første gang gjennomført i forbindelse med årsrapporten for 2010. I GRI-tabellen er det henvist til hvor informasjon om de enkelte indikatorene finnes og i hvilken grad disse er besvart.

Rapporteringen om samfunnsansvar omfatter hele Statnetts virksomhet, inkludert heleide datterselskaper der ikke annet er presisert. Generelt er data innhentet og sammenstilt med sikte på å gi en mest mulig enhetlig og hensiktsmessig presentasjon. Selv om det er lagt vekt på å sikre at opplysningene er fullstendige og korrekte, kan det være noe usikkerhet knyttet til deler av dataene.

Statnett har et langsiktig mål om at rapporteringen om samfunnsansvar verifiseres av en uavhengig tredjepart og at vi slik oppgraderes fra GRI B til B+.

Dialog med interessenter

Forholdet til selskapets omgivelser og dialogen internt og eksternt med selskapets interessenter står sentralt i hvordan Statnett oppfatter samfunnsansvar. Dette gjelder både medarbeidere, kunder og leverandører, myndigheter, bransje- og fagforeninger, interesseorganisasjoner og offentligheten generelt.

Statnett fører dialog med sine interessenter, både som del av den daglige virksomhet og knyttet til aktiviteter og prosjekter. Dialogen er omfattende og skjer blant annet gjennom faste møter, høringer i forbindelse med nettutvikling og konkrete utbyggingsprosjekter. Gjennom tidlig involvering og åpen dialog med lokale myndigheter, lokalt næringsliv, grunneiere og interesseorganisasjoner har Statnett som mål å legge godt til rette for idéutveksling, konstruktive diskusjoner og fremtidsrettede løsninger for energiforsyning og samfunnsutvikling. Godt samspill med våre kunder, leverandører og andre samarbeidspartnere i miljø- og sikkerhetsspørsmål er viktig for å fremme sikkerhet og mest mulig miljøvennlige løsninger i et kortsiktig og langsiktig perspektiv. I tillegg gjennomføres omdømmemålinger.

Organisering av samfunnsansvar

Bedrifter med statlig eierskap skal være ledende i å ta samfunnsansvar (Stortingsmelding nr 10 (2008 – 2009)). Statnetts grunnleggende styringsprinsipper bidrar til at selskapet imøtekommer de krav og forventninger som settes av eier, ansatte, kunder, leverandører og andre interessenter. Enhver medarbeider har ansvar for å gjøre seg kjent med Statnetts styringssystem og etterleve relevante krav i sitt daglige arbeid. Se nærmere beskrivelse av Statnetts styringssystem under Eierstyring og Selskapsledelse.

Samfunnsansvaret er en integrert del av Statnetts foretaksstyring. Det er utarbeidet styringspolicyer for etiske retningslinjer internt og etiske retningslinjer for våre leverandører. I tillegg omtales samfunnsansvar i policy om Statnetts verdigrunnlag.

Foretaket har også etablert en egen funksjonspolicy for samfunnsansvar. Formålet med policyen er å konkretisere hvilke prinsipper Statnett skal legge til grunn for å ivareta sitt samfunnsansvar innenfor de rammer som eier, lovgiver og samfunnet setter til Statnett.

For å sørge for en tydelig og entydig rapportering av samfunnsansvar er det utarbeidet en egen instruks for datainnsamling til rapporteringen om samfunnsansvar. Her fremgår definisjoner for indikatorer og tilhørende datakilder og beregningsmåter.

Statnett og samfunnet

Sikker strømforsyning

Statnett har som oppgave å bidra til sikker strømforsyning. Gjennom godt vedlikehold, god beredskap og betydelige investeringer i tilstrekkelig kapasitet i kraftnettet legger Statnett til rette for forsyningssikkerhet og for utbygging av fornybar kraft. På denne måten bidrar Statnett til verdiskapning for kunder og samfunnet og tilrettelegger for realisering av Norges klimamål.

Statnett investerte for 3 152 millioner kroner i nettanlegg i 2012. Våre største investeringer i nett og stasjoner er omtalt under styrets beretning og på Statnetts hjemmeside.

Statnett har som hovedregel at det normalt skal være to alternativer for strømtilførsel til et område, såkalt N-1 forsyning. Statnett måler ikke-tilfredsstillende forsyningssikkerhet gjennom å registrere perioder der det kun er én barriere mot strømbrudd i sentralnettet. Målingene viser hvilke områder som er sårbare og bør prioriteres i fremtidig nettutvikling.

Forsyningssikkerhet Enhet 2012 2011 2010
Utfall i Statnetts anlegg1 Antall 0 3 1
Frekvensavvik2 Minutter 11 574 12 216 11 286
Perioder med utilfredsstillende forsyningssikkerhet (N-0)3 Timer 1 600 2 820 4 368

 

1 Hendelser med ikke levert elektrisitet (ILE) mer enn 2 timer eller > 1000 MWh som følge av feil i Statnetts anlegg

2 Standardisert måling utført av Svenske Kraftnät målt med en sampling av frekvens per minutt

3 Registrert antall timer med N-0 tilstand (tid med kun én barriere mot strømbrudd)

Beredskap

En sentral del av forsyningssikkerheten er god beredskap, som først og fremst handler om å forebygge og håndtere ekstraordinære hendelser. Uvær er en særlig utfordring, men også uhell, teknisk eller menneskelig svikt og bevisst skadeverk kan påvirke forsyningssikkerheten.

Statnett skal sikre en best mulig håndtering av ulike hendelser som kan oppstå, både innenfor drift og prosjektgjennomføring. Tre viktige tiltak er implementert for å nå denne målsettingen. Det er etablert en policy for sikkerhet og beredskap som tydeliggjør ansvar og er førende for de ulike prosedyrene for god beredskap. Selskapet har etablert en beredskapsenhet som har et fagansvar innenfor beredskapsarbeid, og sikrer gode beredskapsrutiner og -retningslinjer i Statnett. I tillegg har Statnett styrket den operative beredskapen i de enkelte enheter gjennom økt bemanning og avtaler med leverandører. Som en del av beredskapsarbeidet er det i 2012 gjennomført flere beredskapsøvelser på ulike nivå i organisasjonen.

Statnett er pålagt en transportberedskap for norsk kraftforsyning. Det heleide datterselskapet Statnett Transport skal sikre en konkurransedyktig gjennomføring av disse forpliktelsene.

Fordeling av verdiskaping

Statnetts virksomhet skaper verdier både direkte og indirekte. Den direkte verdiskapingen fremgår av selskapets regnskaper og fordeles til eier, myndigheter, ansatte og långivere.

Fordeling av verdiskaping Enhet 2012 2011 2010
Ansatte - lønn og sosiale ytelser1 Mill. kr 679 555 461
Stat og kommune - skatter og avgifter2 Mill. kr 589 592 1 079
Långivere - renter Mill. kr 430 374 343
Eier - utbytte3 Mill. kr 117 117 315
Selskapet - Tilbakeholdt egenkapital Mill. kr 678 649 2 010

 

1 Netto lønnskostnad minus arbeidsgiveravgift

2 Skattekostnad, eiendomsskatt og arbeidsgiveravgift

3 Foreslått utbytte 2011

Indirekte verdiskaping skjer blant annet gjennom økt aktivitet i andre selskaper i som følge av Statnetts investeringer i infrastruktur og Statnetts innkjøp av varer og tjenester. I 2012 ble det investert for 3 152 millioner kroner og det ble foretatt innkjøp av varer og tjenester for å støtte den operative virksomheten på 981 millioner kroner.

Anskaffelser

Statnett stiller krav til ivaretakelse av samfunnsansvar i vår anskaffelsesaktivitet.  Slike krav er nedfelt i prosessbeskrivelser og anskaffelsespolicy, samt i selskapets kontrakter. I tillegg er det utarbeidet egne etiske retningslinjer for anskaffelser både i egen organisasjon og for våre leverandører.

Alle selskapets anskaffelser skal følge vår anskaffelsespolicy. Større anskaffelser gjøres av den sentrale anskaffelsesenheten. Statnett bruker Sellicha som trinn 1 kvalifikasjonsordning for å sikre god innkjøpspraksis og som en del av dette også ivaretakelse av samfunnsansvar. For utvalgte produkter benyttes i tillegg en trinn 2 kvalifiseringsordning.

For å sikre god konkurranse i våre anskaffelser arbeider Statnett aktivt for å legge til rette for at både internasjonale, nasjonale og lokale leverandører kommer i konkurranseposisjon. I 2011 og 2012 har Statnett blant annet deltatt i et samarbeidsforum i Nord Norge for å styrke informasjonsutveksling med lokalt næringsliv.

Forpliktelsene som ligger i selskapets rolle som Miljøfyrtårn er reflektert i eget anskaffelsesarbeid og også videreført i innkjøpsavtaler. Statnett forventer at leverandører tar miljøhensyn på alvor og etterlever etiske krav og HMS-krav.

Omdømme, omdømmebygging og synlighet

Et viktig mål for Statnetts kommunikasjonsstrategi er å bygge kjennskap og kunnskap om bedriften. Med Statnetts sentrale rolle i kraftforsyningen, og virksomhetens store investeringer i sentralnettet i årene fremover, er det vesentlig at befolkningen har kjennskap til Statnett. I rekrutteringssammenheng er dette avgjørende.

Statnetts generalsponsorat i Norges Skøyteforbund (NSF) er sammen med markedskommunikasjon og Statnetts øvrige kommunikasjonsarbeid, et ledd i innsatsen som gjøres for å spre kjennskap og kunnskap om virksomheten på landsbasis. Statnett er i dialog med NSF om premissene for et videreført sponsorat frem mot OL i 2014.

Statnett ønsker også å bidra positivt i lokalsamfunnene vi opererer, og bidra til lokal aktivitet. I løpet av 2013 vil selskapet lansere nye retningslinjer for tildeling av lokale midler til tiltak som kultur og barne- og ungdomsarbeid.

Et selskaps omdømme vil dels påvirkes av hvordan omverdenen bedømmer bedriftens kvalitet i forhold til produkter og tjenester, og dels av en emosjonell dimensjon; i hvilken grad man liker og har tillit til selskapet. Statnett har ansvaret for prosjekter som de siste årene har vekket stor offentlig debatt. Dette skaper utfordringer i forhold til foretakets omdømme og tillit i befolkningen. I dag har om lag halvparten av befolkningen tillit til at Statnett sørger for sikker leveranse av strøm. Statnetts målsetning for dette området er 80 prosent innen 2016.

For sentralnettkundene, som er kunder direkte knyttet til sentralnettet, har tilfredsheten gått tilbake fra 71 poeng i 2011 til 69 poeng i 2012. Et godt samarbeid med disse kundene er viktig for å få til en effektiv gjennomføring av våre kjerneoppgaver, og Statnett sikter mot fremgang i tilfredsheten hos disse kundene.

I forhold til omdømme og profil, legger Statnett også vekt på at bedriften har en meget høy medarbeidertilfredshet og anses for å være en av Norges beste arbeidsplasser (se mer under Rekruttering og medarbeiderutvikling).

Omdømme og kundetilfredshet Enhet 2012 2011 2010
Omdømme - Andel av befolkningen som har tillit til at Statnett sørger for sikker leveranse av strøm1 Prosent 53 47 65
Hjulpet kjennskap til ansvarlig aktør for sentralnettet2 Prosent 57 56 53
Uhjulpet kjennskap til ansvarlig for aktør for sentralnettet2 Prosent 33 37 38
Kundetilfredshet3 Score 69 71 64

 

1 Prosentandel som har meget eller ganske godt totalinntrykk av Statnett blant gruppen profesjonelle (omfatter kommuneordførere og rådmenn, rikspolitiske miljøer, offentlig forvaltning, finansmiljøer, fagmiljøer og medier) og gruppen befolkningen for øvrig. Kilde: Synovate omdømmemåling.
2 Prosentandel som har kjennskap til Statnett som ansvarlig for det landsdekkende hovednettet for strømforsyning i Norge. Kilde: YouGov mot deres internettpanel på oppdrag fra Statnetts via mediebyrået Mindshare.
3 Score på siste gjennomførte kundetilfredshetsundersøkelse. Kilde: TNS Gallup AS og OPINION PERDUCO

Innovasjon og FoU-arbeid

Statnett arbeider innovativt og fremtidsrettet og bruker forskning og utvikling (FoU) som et strategisk verktøy for verdiskaping og nyskaping. FoU-strategi for perioden 2012-2014 ble implementert i 2012. FoU-strategien er direkte koblet til Statnetts overordnede konsernstrategi.

I perioden 2012 – 2014 vil Statnetts FoU-innsats fokuseres innen følgende programområder:

  • Smart Grid
  • Ny teknologi og løsninger for fremtidens sentralnett
  • Prioriterte satsninger
    - Miljøkonsekvenser
    - Samfunnsaksept for Statnetts samfunnsoppdrag

Statnett samarbeider nært med kompetansemiljøer i Norge og internasjonalt. Eksempler på slike miljøer er andre nettselskaper i Norden og Europa, leverandørindustrien, ENTSO-E (European Network of Transmission System Operators for Electricity), og EUs rammeprogram (FP7) for forskning og utvikling.

Statnett samarbeider også nært med utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljøer både i Norge og internasjonalt, herunder NTNU i Trondheim, Høyskolen i Narvik, Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås, Imperial College i London, Alto University i Finland, Kungliga Tekniska högskolan i Sverige og Danmarks Tekniske Universitet. I tillegg til at universiteter og høgskoler er viktige samarbeidspartnere med henblikk på gjennomføring av FoU-arbeid er samarbeidet også viktig for rekruttering, tilgang på kompetanse, å finne doktorgradstudier som virksomheten ønsker å støtte, samt synliggjøring og profilering av Statnett.

Statnetts utgifter til FoU var 37 millioner kroner i 2012, 2 millioner kroner lavere enn de to foregående årene. 

Smart Grid

FoU-programmet har fokus på å utvikle nye metoder og løsninger for sikker og effektiv drift, for å møte utfordringene Statnett står ovenfor knyttet til drift av nettet i en periode med oppgradering og utbygging, på sikt integrasjon av fornybare kilder, flere mellomlandsforbindelser og økt innenlands forbruk. Utfordringene er å opprettholde forsyningssikkerhet i områder med N-0 drift og å holde frekvensen innenfor avtalte grenseverdier.

FoU programmet består av mange ulike prosjekter, med hovedfokus på:

  • Risikobasert driftsplanlegging og operativ drift, samt å installere disse i en pilot hos Statnett. Hensikten er at operatørene i fremtiden skal operere etter et avtalt risikonivå.
  • Løsninger som gir fleksibilitet med hensyn på balansering, dvs. å holde frekvensen innen for avtalte grenseverdier.
  • Nye løsninger for overvåking, styring, og vern av kraftsystemet basert på Wide Area Teknologier.

Ny teknologi og løsninger for fremtidens sentralnett

Programmet har tre fokusområder knyttet til forskning rundt havari på mellomlandskabler, effektive løsninger for master og linjer, samt sikring av elektrisitetsforsyningen ved solstormer.

I samarbeid med National Grid og TenneT (henholdsvis eier av transmisjonsnett i Storbritannia og Tyskland) og Sintef utvikles det nye metoder for å kunne effektiv oppdage feil under utvikling, og sette inn tiltak før det inntreffer havari på kabel. Slike metoder vil redusere risikoen for uventede avbrudd med lang utetid og reduserte inntekter, som følge av begrensede tidsvinduer for reparasjon av kabelfeil.

I prosjektet Lean Line har Statnett fokus på å utvikle nye løsninger for master og linjer som skal redusere utbyggingstiden og kostnadene med 20 prosent, samt øke kvaliteten med 20 prosent innen 80 prosent av porteføljen av nye prosjekter. FoU-prosjektet ser både på løsninger som kan nyttes i en tidshorisont på 1-3 år og løsninger basert på helt nye materialer for master og linjer i et lengre tidsperspektiv (over 10 år).

Prosjektet "Geo Induced Current" omhandler solstormer, og fenomenets virkning på elektrisitetsforsyningen. FoU-prosjekt er viktig fordi en kraftig solstorm kan gi utfall av hele eller deler av kraftsystemet, og derigjennom alvorlige samfunnsmessige konsekvenser. Solstormer og romvær har fått stor oppmerksomhet internasjonalt. I dette prosjektet søker Statnett å etablere ny kunnskap og utvikle løsninger som muliggjør beredskap for å hindre at solstormer gir uakseptable konsekvenser for forsyningssikkerheten.

Prioriterte satsninger

FoU-programmet har i 2012 hatt fokus på samfunnsaksept og miljømessige konsekvenser av kraftledninger.

FoU-programmet "Samfunnsaksept" består av prosjekter som skal gi Statnett viktig kunnskap om hvordan selskapet skal opptre for å få aksept for sitt samfunnsoppdrag. Disse prosjektene gjennomføres gjennom samarbeid via FME (Forskningssenter for miljøvennlig energi) og KMB–prosjekter (kompetanseprosjekter med brukermedvirkning), som støttes av Norges forskningsråd. Forskningen utføres ved Sintef, Universitetet i Oslo (UiO), Institutt for energiteknikk (IFE), Senter for internasjonal klima- og energipolitikk (CICEP), Senter for forskning på miljøvennlig energi, Oslo (CREE), med flere.

Miljømessige konsekvenser er en viktig del av Statnetts satsing på forskning og utvikling.  Her søker bedriften å øke kunnskapen om kraftledningers virkning på biologiskmangfold, fugl, rein, landskap og ferdsel. Dette arbeidet utføres i stor grad av Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås (UMB) og andre universitetsmiljø i Norge.

Bistandsarbeid

Langsiktig institusjonssamarbeid med systemansvarlig selskap i Øst-Afrika og sørlig Afrika 

Statnett har gjennom flere år bidratt med langsiktig kompetanseoppbygging til de systemansvarlige transmisjonsnettselskapene (TSOer) i Uganda og Tanzania. Disse prosjektene vil ennå pågå i flere år fremover. I løpet av andre halvår 2012 igangsatte Statnett også samarbeid med TSOen i Mosambik. I første omgang går samarbeidet ut på å identifisere fagområder som skal inngå i et fremtidig langsiktig institusjonssamarbeid. I løpet av andre kvartal 2013 forventes i tillegg formell oppstart av et treårig institusjonssamarbeid med TSOen i Kenya. Et sentralt mål i dette prosjektet er å bidra til etablering av et regionalt TSO-samarbeid mellom Kenya, Tanzania og Uganda.

Statnetts samarbeidsprosjekt med det systemansvarlige selskapet i Nepal ble ferdigstilt i 2012 med gode resultater.

Den form for institusjonssamarbeid som Statnett utøver, også kalt twinningprosjekt, er del av norske myndigheters satsing på å øke tilgangen på ren energi til en overkommelig pris, basert på langsiktig forvaltning av naturressurser og effektiv energibruk i utviklingsland. Twinning er en velprøvd prosjektform som EU og Verdensbanken definerer som "process that pairs an organizational entity in a developing country with a similar but more mature entity in another country".

Hovedmålsettingen i Statnetts twinningprosjekter er å bidra til å øke kompetansen og effektiviteten innenfor kjerneområdene hos virksomhetens twinningpartnere, både på individ og institusjonsnivå. Figuren under illustrerer fagområder som ofte inngår i Statnetts twinningprosjekter.   

 

Statnett ser det som viktig å bidra til å utvikle kraftforsyningen i de land vi jobber i og derigjennom støtte opp under norske myndigheters satsing på å utvikle energisektoren i utvalgte samarbeidsland. Gjennom å bidra med egen erfaring og kunnskap i forhold til å utvikle og drifte et systemansvarlig nettselskap erfarer Statnett at selskapet bidrar til en mer stabil elektrisitetsforsyning i selskapets samarbeidsland, noe som er viktig både i forhold til å bekjempe fattigdom, legge til rette for næringsutvikling og i forhold til å styrke kvinners stilling.

Gjennom prosjektene gir Statnett også spennende utfordringer og muligheter for egne fageksperter.

Prosjektene er finansiert av Norad eller de norske ambassadene i de ulike samarbeidslandene.

Elektromagnetiske felt

Statnett sørger for å være kontinuerlig oppdatert på forskning om eventuelle helsevirkninger av elektromagnetiske felt fra høyspentledninger. Statnett ønsker også selv å bidra til økt kunnskap på dette området.

En arbeidsgruppe nedsatt av Statens Strålevern utarbeidet i 2005 rapporten ”Forvaltningsstrategi om magnetfelt og helse ved høyspentanlegg”. Der ble blant annet følgende sammenfattet:
”Kunnskapssituasjonen i dag er mer avklart enn tidligere og omfattende forskning kan sammenfattes med at det er en mulig risiko for utvikling av leukemi hos barn der magnetfelt i boligen er over 0,4 mikrotesla, men den absolutte risikoen vurderes fortsatt som meget lav.”

Ved bygging av nye boliger eller nye høyspenningsanlegg, anbefaler gruppen at det gjennomføres et utredningsprogram som grunnlag for å vurdere tiltak som kan redusere magnetfelt. Det anbefales 0,4 mikrotesla som utredningsnivå for mulige tiltak og beregninger som viser merkostnader og andre ulemper. For nærmere informasjon om arbeidsgruppens arbeid og konklusjoner henvises til rapporten.
Utredningskrav og retningslinjer forholder seg til boliger, skoler og barnehager hvor folk har langvarig opphold. Fritidsboliger anses ikke å komme i denne kategorien.

Der den gjennomsnittlige strømstyrken gjennom året gir høyere magnetfelt enn 0,4 mikrotesla i boliger, skal det utredes mulige tiltak for å redusere feltene til under 0,4 mikrotesla – uten at det dermed er sagt at tiltak skal gjennomføres. Feltnivå, kostnader og mulige helseeffekter skal avveies før det eventuelt vil være aktuelt å iverksette avbøtende tiltak.

Ved planlegging av nye ledninger forsøker Statnett å holde så stor avstand til eksisterende boligbebyggelse at det gjennomsnittlige magnetfeltet fra ledningen ikke vil overstige 0,4 mikrotesla i boligene.

Miljø og klima

Utvikling av sentralnettet er et viktig redskap for at Norge skal nå sine klimamål, blant annet ved at nettet tilrettelegger for innfasing av ny fornybar energi. Hensynet til klima er et av Statnetts tre strategiske hovedområder, og en integrert del av konsernstrategien.

Samtidig er det viktig å ivareta hensynet til naturen i utviklingen og driften av anleggene. Gjennom Statnetts miljøstrategi legger selskapet føringer for hvordan miljøbelastningene som følger av virksomhetens handlinger skal begrenses.   

Miljøpåvirkning fra egen virksomhet

Statnett har etablert en HMS-policy som også omfatter ytre miljø. Virksomheten har en nullfilosofi og policyen beskriver prinsipper og prosedyrer for å sikre at unødig miljøbelastning unngås. 

Miljøhendelser registreres og følges opp i Statnetts avvikssystem. I 2012 har det vært 67 hendelser, der ingen av hendelsene er registrert som varige skader eller alvorlige utslipp. Blant de mest alvorlige hendelsene innenfor ytre miljø, finner vi forurensing av Tveitenbekken, der det rant boreslam fra pæleboring ut i bekken. I forbindelse med skogrydding i et fuglehabitat i Granvin førte en fastsatt line til trefelling i restriksjonsområdet. Av totalt 11 rapporterte hendelser hos Statnetts leverandører på arbeid i selskapets utbyggingsprosjekter finnes blant annet avrenning fra massedeponi, som førte til tilslamming av Nakkeelva og Vieelva. I disse elvene finnes levedyktig bestand av rødlistearten elvemusling, som er spesielt sårbar for økt partikkeltetthet.

Statnett arbeider for å oppnå kontinuerlig forbedring med hensyn til våre miljøprestasjoner. Selskapet har miljøstyringssystem som er sertifisert etter ISO 14001:2004. Hovedkontoret i Oslo, samt kontorbyggene for den administrative virksomheten i Alta og på Sunndalsøra er Miljøfyrtårnsertifisert. Dette betyr at aktivitetene som utøves på disse stedene tilfredsstiller definerte krav til miljøledelse og miljøhandling. Kontorbygget i Trondheim begynte arbeidet mot Miljøfyrtårnsertifisering høsten 2012.

Energieffektivisering og nærhet til offentlig kommunikasjon var sterke og førende faktorer for valget av nytt hovedkontor i Nydalen. Begge elementene er viktige i forhold til virksomhetens eget klimaarbeid. I likhet med Statnetts nye administrasjonsbygg i Trondheim vil det nye hovedkontoret ha energiklasse A.

Klima

Det viktigste bidraget fra Statnett til reduserte klimagassutslipp er utbygging av neste generasjon sentralnett, tilrettelegging for tilkobling av ny fornybar kraft, sanering av eksisterende strømnett og spenningsoppgradering av eksisterende strømnett for å få maksimal kapasitet og begrensede miljøulemper. I tillegg arbeides det med utvikling av nye mellomlandsforbindelser som muliggjør CO2 reduksjoner gjennom tilrettelegging for ny fornybar energi.

Utslipp fra egen virksomhet

Statnetts egne utslipp av klimagasser omfatter blant annet drift av reservegasskraftanlegg, SF6-gass anlegg og tjenestereising. Utslippene er kartlagt i et klimaregnskap for Statnett, og selskapet arbeider kontinuerlig for å redusere disse.

Utslipp av klimagasser (CO2-ekvivalenter) Enhet 2012 2011 2010
Fra reservegasskraftverk Tonn 1 747 2 898 1 982
Fra utslipp av SF6 Tonn 8 461 5 030 7 300
Fra forbruk av drivstoff og fyringsolje/parafin Tonn 1 360 728 646
Fra tjenestereiser med fly Tonn 1 179 1 175 1 053


Reservegasskraftverkene til Statnett på Nyhamna i Aukra og på Tjeldbergodden i Aure er ikke tildelt klimakvoter i det norske systemet, men anleggene er kvotepliktige. Statnett rapporterer utslipp til Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) på årlig basis, slik at selskapet får utlignet klimakvoter. For kontroll og vedlikehold av anleggene har Statnett fått godkjennelse fra Klif til å drifte anleggene i inntil 8 døgn per år til testdrift. Anleggene er primært beregnet brukt i forbindelse med en beredskapssituasjon, da et enkelt reservekraftanlegg ved drift vil ha et CO2-utslipp på 2 450 tonn per døgn (0,68 tonn/MWh). Foreløpige tall viser at reservegasskraftverkene til Statnett hadde et utslipp av klimagasser i 2012 tilsvarende 1 747 tonn CO2-ekvivalenter. Nedgangen fra 2011 skyldes i hovedsak liten drift av Tjeldbergodden. Endelige tall for 2012 foreligger først etter 1. april 2013 når innrapporterte data blir godkjent av fra Klif.

Utslippet av SF6-gass fra SF6-anleggene i Statnett økte med 69 prosent i fjor, fra 210 kg i 2011 til 354 kg i 2012. Utslippet i 2012 tilsvarer en miljøbelastning på 8 461 tonn CO2-ekvivalenter, økt fra 5030 tonn  i 2011. Økningen kan skyldes at flere SF6-anlegg ble vedlikeholdt eller etterfylt. Utslippene for 2012 utgjorde kun 0,3 prosent av totalt 113 tonn SF6 Statnett har i sin anleggsbeholdning, og ligger godt under normal lekkasje fra anlegg av denne typen.

 

Beholdning og utslipp av SF6 Enhet 2012 2011 2010
Beholdning per 31.12 kg 112 576 111 239 107 447
Utslipp av SF6 kg 354 210 306

Statnetts ansattes flyreiser i 2012 var på 8 790 410 km, som tilsvarer et totalt CO2-utslipp på 1 179 tonn.

Statnett arbeider for å redusere egne utslipp av klimagasser gjennom å minimere klimabidraget relatert til eget forbruk, som oppvarming, kjøling og drift av våre kontorlokaler og bygningsmasser. Statnett kjøper klimakvoter for alle sine flyreiser. 

Energibruk og nettap Enhet 2012 2011 2010
Elektrisitet (ikke inkludert energitap i trafostasjoner og nett) GWh 18 17 17
Naturgass til reservegasskraftverk Tonn 641 1 040 708
Drivstofforbruk m3 516 468 437
Nettap GWh 2 465 2 322 2 241


Klimatilpasning

Klimaendringer påvirker også Statnetts virksomhet. Statnett utarbeidet i 2008, i samarbeid med Meteorologisk Institutt og Norges Geotekniske institutt (NGI), en rapport om klimaendringenes betydning for de fysiske påkjenningene på overføringsanleggene. I rapporten vurderes konsekvenser av klimaendringer i form av endringer i vindforhold, økt nedbør og flom, ising, ras, endringer i grunnvannstand osv. Resultatene fra rapporten brukes i arbeidet med å overvåke, vedlikeholde og utbedre overføringsanleggene til Statnett.

Biologisk mangfold og naturinngrep

Statnett har i miljøstrategien satt som mål å være en miljøansvarlig utbygger. Dette innebærer at det tas hensyn til naturverdier i planlegging, valg av løsninger og under bygging og drift. 

Statnett erkjenner at bedriftens anlegg medfører naturinngrep med konsekvenser for det biologiske mangfoldet. Statnett har et ansvar for å minimalisere de negative konsekvensene, avveid i forhold til krav om forsyningssikkerhet og som en del av vurderingen av samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

Nye ledninger og stasjoner har lang planleggingshorisont. Statnett er underlagt strenge krav til detaljert utredning av omfang og konsekvenser på blant annet naturmiljø og biologisk mangfold i byggefasen og driftsfasen.

Statnett bruker avanserte verktøy som laserscanning og tredimensjonal modellering av terrenget på et tidlig stadium i planleggingen av nye ledninger. Slik er det mulig å vise hvordan ledninger blir seende ut i landskapet, tilpasse planene, og velge alternativer som tar hensyn til landskapets form og karakter. 

Ved planlegging av nye ledninger gjøres detaljerte studier av konsekvensene for biologisk mangfold, ofte over flere sesonger. Dette inkluderer studier av naturtyper og artsforekomster, med særlig fokus på truede og sårbare arter. Der det er nødvendig, settes det i gang overvåking eller tiltak for å sikre at truede eller sårbare arter bevares.

Linjenett og kabler1 Enhet 2012 2011 2010
Høyspent luftstrekk km 9 839 9 839 9 808
Jordkabel og sjøkabel km 703 703 703
Luftlinjer i vernet område km 259 259 259

 

1 Målt som km kraftgater og kabeltraséer

Miljø i FoU-arbeidet

Flere av Statnetts FoU-programmer har fokus på klima- og miljøutfordringer. Selskapet har i mange år bidratt til å finansiere uavhengig forskning om kraftlinjers effekt på biologisk mangfold. Dette omfatter flerårige prosjekter for forskning på fugl og vill- og tamrein. FoU-programmet ”Miljøkonsekvenser” har spesielt fokus på å øke kunnskapen om hvordan kraftledninger påvirker dyre- og planteliv. Et av prosjektene i dette programmet er et samarbeid med Universitetet for miljø og biovitenskap i Ås for å undersøke effekten av ulike skjøtselsmetoder i kraftgater på biologisk mangfold.

Flere av FoU-programmene omfatter flere fag, også klima- og miljø. FoU-prosjektet knyttet til Smart Grid har en klar klimadimensjon. Teknologien muliggjør toveiskommunikasjon til og fra apparater og applikasjoner i for eksempel hjemmet. Målet er å utvikle applikasjoner som bidrar til kostnadseffektiv og miljømessig god utnyttelse av hele kraftsystemet.

Våre medarbeidere

Statnett er en attraktiv arbeidsplass som tilbyr ansatte utfordrende oppgaver. Riktig kompetanse på rett tid og sted er viktig for å nå virksomhetens målsetninger. Statnett legger vekt på et tett og godt fellesskap på tvers i organisasjonen og et trygt og sikkert arbeidsmiljø.

Trygg og sikker arbeidsplass

Statnett har nulltoleranse med hensyn til ulykker og skade på egne ansatte og andre som jobber for selskapet. I 2012 hadde Statnett ingen alvorlige HMS-hendelser, men den 3. januar 2013 ble Statnett rammet av en tragisk ulykke på et av Statnetts utbyggingsprosjekter. En ansatt hos en underentreprenør mistet livet. Ulykken etterforskes av politi og arbeidstilsynet. Statnett har i tillegg iverksatt en egen gjennomgang av ulykken.

Selskapet har kontinuerlig fokus på HMS for å redusere risiko og forhindre skader og ulykker. Alle enheter skal følge Statnetts HMS-policy med tilhørende prosedyrer og instrukser. Det jobbes systematisk for å videreutvikle HMS-arbeidet, og i 2011 ble det etablert en egen handlingsplan for HMS. Denne handlingsplanen er videreført i 2012 og ut året 2013. HMS er et fast førstepunkt på agendaen i alle ledermøter. Status på HMS-arbeidet og våre hendelser rapporteres fast til styret.

For alle utbyggingsprosjekter utarbeides egne planer for Sikkerhet, Helse og Arbeidsmiljø (SHA), og det lages Sikker Jobb-Analyser (SJA) i forkant av alle risikofylte arbeidsoperasjoner. Statnett stiller samme SHA krav til leverandører som til egne ansatte. 

Hvert år gjennomføres sikkerhetskurs og førstehjelpskurs for alle som skal utføre arbeid i Statnetts elektriske anlegg. I tillegg gjennomføres forskriftsmessig HMS-opplæring av verneombud, ledere og HMS-personell. I 2012 er det gjennomført flere beredskapsøvelser på ulike nivå i organisasjonen.
Det er inngått avtaler med ulike godkjente tilbydere av bedriftshelsetjenester som til sammen dekker det totale behovet foretaket har til bedriftshelsetjenester. Alle ansatte har anledning til aktivt å benytte tjenestene i ordningen. 

Innrapporteringsgraden av uønskede HMS-hendelser og avvik har vært økende i løpet av 2012, noe som følger trenden fra 2010 og 2011. Statnett rapporterer uønskede HMS-hendelser og avvik både i egen organisasjon og hos entreprenører/leverandører. Det ble i 2012 rapportert 8 interne skader som medførte fravær fra jobb, mens det ble rapportert 18 fraværsskader hos leverandører/entreprenører.

Selv om selskapet opplevde et forholdsvis lavt sykefravær gjennom hele 2012 er det arbeidet kontinuerlig for å redusere sykefraværet. Ulike sykefraværsreduserende tiltak er implementert, og Statnett jobber stadig med å identifisere ytterligere måter å forebygge fravær på.

Sykefravær Enhet 2012 2011 2010
Totalt Prosent 3,6 3,8 3,8
Kort tid (1-16 dager) Prosent 1,7 1,6 1,6
Lang tid (>16 dager) Prosent 2,0 2,2 2,1
Kvinner Prosent 5,7 6,5 7,2
Menn Prosent 3,0 3,0 2,9

 

Fraværsskader1 Enhet 2012 2011 2010
Skader med fravær, egne ansatte Antall 8 11 3
Skadefrekvens (H1-verdi)2, egne ansatte Frekvens 3,9 6,4 2,0
Skader med fravær, kontraktører Antall 18 12 5

 

1 Arbeidsrelatert skade som medfører fravær utover den dagen skaden skjedde.

2 Antall fraværsskader per million arbeidede timer.

 

Skader1 Enhet 2012 2011 2010
Skader, egne ansatte Antall 17 18 12
Skadefrekvens (H2-verdi) 2, egne ansatte Frekvens 8,3 10,3 6,0

 

1 Arbeidsrelatert skader totalt.

2 Antall fraværsskader per million arbeidede timer.



 

Dødsulykker Enhet 2012 2011 2010
Dødsulykker, egne ansatte Antall 0 0 0
Dødsulykker, kontraktører Antall 0 1 0
Dødsulykker, tredjepart1 Antall 0 0 0

 

1 Registrerte dødsulykker blant tredjepart, oppstått på eller i forbindelse med Statnetts anlegg.

Rekruttering og medarbeiderutvikling

Riktig og tilstrekkelig kompetanse er en forutsetning for å gjennomføre de store utbyggingsprosjektene Statnett har planlagt for de kommende årene. For å dekke behovene satser foretaket på utvikling, læring og rekruttering av medarbeidere som samsvarer med Statnetts strategi og verdier.

Statnett legger vekt på et godt arbeidsmiljø med motiverte og engasjerte medarbeidere. Den strategiske kompetanseutviklingsprosessen (SKUP) er godt etablert i virksomheten. Den bidrar til systematisk og enhetlig oppfølging av mål, prestasjoner og atferd, styrkede utviklingsmuligheter, samt sikrer at Statnett beholder og utvikler strategisk viktig kompetanse. Som del av SKUP gjennomføres det årlig utviklingssamtaler med alle ansatte og vurderingsmøter i ledergruppene. I 2012 startet også utrullingen av en karrieremodell i Statnett. Denne vil sette ytterligere fokus på individuell utvikling for Statnetts medarbeidere.

Statnett har tre år på rad vært blant de ti beste store bedriftene i Great Place To Work-målingen. I 2012 har selskapet gått over til en mer tilpasset organisasjonsundersøkelse fra Ennova. I tillegg til å fokusere på områder som er viktige for Statnetts arbeidsmiljø, har undersøkelsen benchmark-muligheter mot norske bedrifter i og utenfor energibransjen. Resultatene for 2012 viser at Statnett er et godt sted å arbeide. Sammenliknet med bransjen og andre norske bedrifter ligger Statnett i snitt høyere på de fleste faktorene som måles. Arbeidsgleden er høy i Statnett. Spesielt på ledelse kommer Statnett godt ut. Alle enheter skal etablere relevante forbedringstiltak.

Intern mobilitet og rekruttering

Statnett legger stor vekt på å bygge og spre kompetanse på tvers av bedriften. I 2012 skiftet 57 medarbeidere stilling internt i foretaket, mot 49 i 2011. SKUP-prosessen bidrar til å øke den interne mobiliteten. Foretaket har et langsiktig mål om å dreie 100 årsverk mot strategisk viktige oppgaver i prosjektgjennomføring eller drift. 50 av disse årsverkene ble materialisert i 2012.

I 2012 ble det rekruttert 132 nye personer i Statnett, mot 74 i 2011. Turnover, ikke medregnet pensjonsavgang, var 3,3 prosent i 2012, mot 3,7 prosent i 2011. Bemanningsveksten kombinert med moderate avgangstall betyr en netto økning på 319 årsverk de fire siste årene.

For å tiltrekke talenter fra universiteter og høyskoler har Statnett en løpende traineeordning. I 2012 har Statnett hatt 8 traineer i egen traineeordning. I tillegg har det vært en trainee innom Statnett fra et traineesamarbeid mellom SINTEF, NVE og nettselskaper i bransjen. Denne traineen ble fast ansatt hos Statnett etter endt program. To Statnett-traineer har vært på utveksling ved Svenska Kraftnät og Statnetts kontor i Brussel. Statnett satser bevisst på samarbeid med universiteter og høgskoler for å øke sin attraktivitet blant aktuelle studentmiljøer. Jobbmesser, bedriftspresentasjoner og sponsoraktiviteter arrangert av studenter er de mest vanlige tiltakene. Statnett tilrettelegger også for sommerjobber, prosjektoppgaver og masteroppgaver. Statnett fikk i 2012 sterke søkere til traineestillingene.

Statnetts arrtraktivitet hos avgangsstudenter, rangering Universum1 Enhet 2012 2011 2010
Blant nyutdannede, teknisk utdanning Rangering 32 39 49
Blant profesjonelle, teknisk utdanning Rangering 31 34 34
Blant nyutdannede, økonomisk utdanning Rangering 95 76 -
Blant profesjonelle, økonomisk utdanning Rangering 74 62 -
Blant nyutdannede, IKT utdanning Rangering - - -
Blant profesjonelle, IKT utdanning Rangering 25 37 98

 

1 Plassering i Universum (The Norwegian Professional Survey) om foretrukket arbeidsgiver for henholdsvis avgangsstudenter og for de med 5 års yrkeserfaring, plassering kun opp til 100 (50 for nyutdannede innenfor IKT).

Likestilling og mangfold

Statnett ønsker mangfold og variasjon i organisasjonen og oppfordrer i alle stillingsannonser personer, uavhengig av etnisk bakgrunn, kjønn eller alder, om å søke stilling i virksomheten. I 2012 var 5,3 % av de som ble rekruttert uten norsk etnisk bakgrunn. Statnett hadde ved utgangen av 2012 totalt 58 medarbeidere med ikke-norsk etnisk bakgrunn, mot 52 i 2011.

Statnett har gjennom mange år arbeidet systematisk med å få flere kvinner inn i ledende og tekniske stillinger. I perioden 2005-2011 økte andelen kvinner i lederstillinger fra ca. 20 til 25 prosent. For 2012 er det en nedgang til 22,4 prosent. Selv om antall kvinnelige ledere har økt også i 2012 går andelen ned fordi antall mannlige ledere har økt mer. Andelen kvinner totalt har økt fra 23 prosent i 2011, til 24,1 prosent i 2012. Selv om det fortsatt er betydelige utfordringer i å få til en mer balansert kjønnsfordeling i Statnett, viser tallene at selskapet har lykkes med å få vekst i andel kvinnelige medarbeidere. Statnett vil fortsette arbeidet for å rekruttere flere kvinner til tekniske stillinger og lederstillinger, og som et ledd i dette har det blant annet blitt lagt til rette for mentorordninger. Selskapet ønsker å fremme kvinners deltakelse i konsernets styrer og ser samtidig positivt på at kvinnelige ansatte blir valgt inn i styrer i andre bedrifter. Kvinneandelen i konsernledelsen var 14 prosent i 2012. I konsernstyret var halvparten av de eiervalgte representantene kvinner i 2012.

I Statnett er kvinner og menn i sammenlignbare stillinger lønnsmessig likestilt, og medarbeiderundersøkelser viser at begge kjønn opplever at kvinner og menn har like muligheter i Statnett.

For at ansatte skal kunne kombinere arbeids- og familieliv på en god måte, legger Statnett praktiske ordninger til rette. Bedriften har egen barnehage i Oslo, utvidet permisjonsmulighet for småbarnsforeldre og fleksibel arbeidstid.

Aldersprofil

Enhet 2012 2011 2010
Ansatte, totalt Antall 994 928 913
Årsverk Antall 981 911 892
Gjennomsnitt stillingsprosent, menn Prosent 99,4 98,8 98,5
Gjennomsnitt stillingsprosent, kvinner Prosent 96,5 96,0 95,6
Midlertidig ansatte Antall 71 43 38
Traineer Antall 8 10 9
Lærlinger Antall 27 23 24

Etikkombud

Statnett forvalter store midler som tilhører fellesskapet. Som følge av dette, og av Statnetts rolle i kraftsystemet, må foretaket ha ufravikelige etiske prinsipper og absolutte krav til integritet. Som en av de første bedriftene i landet oppnevnte Statnett i 2006 et eget etikkombud, som har i oppgave å styrke ansattes rettssikkerhet og bidra til å avdekke kritikkverdige forhold og mangler ved systemet. I Statnett er vervet som etikkombud ivaretatt av en advokat i juridisk avdeling.

Etikkombudet skal bidra til at uønskede kulturer og holdninger ikke får utvikle seg. Ombudet ivaretar også arbeidsmiljølovens krav om tilrettelegging for varsling om kritikkverdige forhold. Etikkombudet skal både gjøre undersøkelser etter henvendelse fra ansatte eller ansattes organisasjoner, veilede de ansatte i etiske spørsmål og ta opp saker på eget initiativ. Anonymitetsprinsippet er svært viktig for ombudet, og oppmuntrer til at saker som ellers ikke ville ha blitt behandlet, blir fremmet.

Ordningen med etikkombud har gitt etikk en mer fremtredende plass både på Statnetts dagsorden og i de ansattes bevissthet. Det er stort engasjement og interesse for ombudsordningen og for etiske spørsmål generelt. Etikkombudet rapporterer årlig om antall henvendelser og antall saker som er blitt behandlet. Ombudet behandlet 15 saker i 2012, noe mindre enn året før. I tillegg håndterte ombudet et antall mindre henvendelser. Ingen av sakene har vært alvorlige for Statnett som selskap, selv om de kan ha vært belastende for den/de som har vært involvert.

Andre GRI indikatorer

Aldersprofil Enhet 2012 2011 2010
Ansatte <30 år Antall 96 75 84
Ansatte 30-39 år Antall 182 170 158
Ansatte 40-49 år Antall 261 249 238
Ansatte >60 år Antall 120 124 110
Gjennomsnitt alder År 45,8 46,4 46,0
Gjennomsnitt pensjonsalder År 65,5 65,1 65,0
Gjennomsnitt ansienitet År 10,1 11,1 11,0

 

1 Ikke inkludert Statnett Transport AS

 

 

Utdanning Enhet 2012 2011 2010
Sivilingeniør Antall 296 261 263
Ingeniør Antall 196 179 176
Teknisk utdanning / fagbrev Antall 237 226 218
Siviløkonom / sosialøkonom Antall 78 74 73
Annen universitet / høyskole Antall 104 92 89
Merkantil Antall 36 38 38
Annet Antall 48 59 42

 

1 Ikke inkludert Statnett Transport AS