Styrets beretning

Statnett har et overordnet ansvar for stabil og sikker strømforsyning i Norge og skal legge til rette for at kraftmarkedet fungerer godt. 2012 har vært et år med stabil drift, og kraftsituasjonen i Norge har vært god gjennom hele året. Den samlede kraftproduksjonen økte med 17 prosent fra 2011, det ble satt både produksjons- og eksportrekorder og det var kun to uker med netto import.

Den nordiske frekvenskvaliteten, målt som antall minutter utenfor frekvensbåndet 49,9 - 50,1 Hz, har blitt svekket de siste årene. Statnett har sammen med de andre nordiske TSOene arbeidet med en tiltaksplan for å bedre dette. I desember startet et nytt marked for automatiske reserver, Frequency Restoration Reserves (FRR). Reserven skal medvirke til at frekvensen bringes tilbake til 50 Hz og redusere konsekvensene ved hendelser i systemet.

For å ivareta og bedre forsyningssikkerheten og legge til rette for verdiskaping og reduserte klimautslipp, er Statnett i startfasen av sitt oppdrag med å bygge neste generasjon sentralnett innen 2030. Statnetts planer, som er beskrevet i Nettutviklingsplanen 2011 og oppdatert investeringsplan 2012, er i samsvar med regjeringens Nettmelding som ble fremlagt 2. mars 2012. Oppdraget stiller store krav til Statnett som organisasjon og samspillet med foretakets interessenter. Dette krever effektive konsesjonsprosesser, styrking av Statnetts egen gjennomføringsevne samt økt anvendelse av leverandørindustrien og utvidete kontraktsmodeller. Statnetts investeringer i sentralnettet i kommende tiårsperiode vil ligge innenfor et anslått kostnadsspenn på 50 - 70 milliarder kroner. Det vil medføre økt finansieringsbehov og derav vurderes også behovet for tilførsel av egenkapital. Den økte aktiviteten påvirker Statnetts risikobilde. Statnett vektlegger helhetlig risikostyring og et omfattende forbedrings- og tiltaksarbeid pågår for å møte denne utfordringen. 

I 2012 har det vært en økning i investeringer, og det har pågått et omfattende planarbeid som viser at investeringsnivået forventes å vokse sterkt de kommende år. Statnett har store linjeprosjekter under bygging. De største prosjektene er Ørskog - Sogndal og Sima - Samnanger, som begge er viktige for forsyningssikkerheten henholdsvis for Midt-Norge og Bergensområdet. Andre større og viktige prosjekter under bygging er mellomlandsforbindelsen Skagerrak 4 til Danmark og kabelforbindelsen Ytre Oslofjord. Det økte investeringsnivået inkluderer også betydelige reinvesteringer i eksisterende anlegg.

Statnetts kommende investeringer i sentralnettet vil medføre økninger av tariffer og derigjennom representere en økt kostnad for brukerne. Statnett søker så langt som mulig å avveie mellom investeringstiltak som er nødvendige for å ivareta forsyningssikkerheten og en kostnadseffektiv samlet utbyggingsplan. Videre vektlegger Statnett samordning av entrepriseløsninger på tvers av prosjekter for å utnytte leverandørmarkedet effektivt. Statnett har pr 2012 konsesjon på ca. 17 prosent av en foreløpig beregnet investeringsportefølje på 50 - 70 milliarder kroner. Plantallene kan påvirkes blant annet av omprioriteringer av porteføljen, nye konsesjonsvilkår og kostnadsutviklingen i leverandørmarkedet. Hvert enkeltprosjekt gjennomgår flere beslutningspunkter før endelig investeringsbeslutning fattes. De største prosjektene blir også gjenstand for ekstern kvalitetssikring. Siden 2003 er ca. 80 prosent av Statnetts prosjekter gjennomført innenfor budsjett.

Det nordiske og nord-europeiske energisystemet er under strukturell endring. Dette stiller nye krav til fremtidens norske sentralnett for å opprettholde robusthet og sikre fleksibilitet i energiforsyningen. For å tilrettelegge for ny fornybar kraft, hovedsakelig småkraft (vann) og vindkraft, og et forventet nordisk kraftoverskudd, og for å ivareta forsyningssikkerheten i tørrårssituasjoner, er det behov for økt utvekslingskapasitet med kraftsystemer utenfor Norden. I 2012 har Statnett kommet til enighet med sentrale parter i Tyskland og England om bygging av mellomlandsforbindelser, med mål om ferdigstillelse i henholdsvis 2018 og 2020. Prosjektene er viktige for utviklingen av det nordeuropeiske strømnettet og høyt prioritert av alle involverte parter.

Statnett ble i 2012 sertifisert etter kvalitetsstandarden PAS 55 (Publicly Available Specification 55). PAS 55 stiller krav til foretakets anleggsforvaltning i et anleggs livsløpsperspektiv. Standarden forutsetter en tydelig sammenheng fra foretakets strategi og planer til gjennomføring av aktiviteter samt risikobaserte beslutninger. PAS 55-kravene er høye, de forutsetter en kontinuerlig forbedring av anleggsforvaltningen og underbygger Statnetts fokus på en kostnadseffektiv drift i en sterk vekstfase.

I Statnett er det fokus på Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) rettet mot både regulær drift og den økende utbyggingsaktiviteten. Det har i 2012 vært innført flere tiltak og det arbeides systematisk med å legge til rette for Statnetts HMS nullfilosofi. Statnett hadde i 2012 ingen alvorlige hendelser. Imidlertid inntraff det 3. januar 2013 en tragisk ulykke på et av Statnetts utbyggingsprosjekter hvor en ansatt hos en underentreprenør mistet livet. Ulykken etterforskes av politi og arbeidstilsyn. Statnett har i tillegg iverksatt en egen gjennomgang av ulykken. 

Forsyningssikkerhet

Kraftsituasjonen i Norge var god gjennom hele 2012. Ved inngangen til 2012 var den hydrologiske balansen 12 TWh over normalen og balansen var på dette nivået gjennom store deler av året. En kald og tørr avslutning på året, medførte at den hydrologiske balansen ble redusert og var tre TWh under normalen ved utgangen av 2012.

Det har i 2012 vært store variasjoner i magasinfyllingen. Ved inngangen til 2012 var magasinfyllingen 80 prosent, 35 prosentpoeng høyere enn i 2011, 10 prosentpoeng over medianen og på nivå med maksimum for måleserien 1993 - 2011. I mars var temperaturen 4,3 grader over normalen, den varmeste mars som er registrert for landet som helhet siden år 1900. Nedbøren i mars var 155 prosent av normalen, og medførte høyt tilsig for årstiden.

I 2. kvartal var nedbøren over normalen, men temperaturer under normalen medførte sen vårkulminasjon og dermed redusert magasinfylling i forhold til medianen. Store nedbørsmengder i juli medførte en økning i magasinfyllingen. I desember var månedstemperaturen 2,6 grader under normalen og månedsnedbøren var 70 prosent av normalen, noe som reduserte magasinfyllingen. Ved utgang av 2012 var magasinfyllingen 70 prosent, på nivå med medianen.

Middeltemperaturen i 2012 var på nivå med normalen og nedbøren var 105 prosent av normalen. Dette tilsvarer 129 TWh nedbørenergi, 1 TWh over normalen. Tilsiget i 2012 var 134 TWh, 5 TWh høyere enn normalt (basert på perioden 1981 - 2010), men 15 TWh mindre enn i 2011. Hovedårsaken til endring i magasinfyllingen, fra 10 prosentpoeng over medianen ved starten av året til mediannivå ved utgangen av året, er høy eksport gjennom hele året.

Det samlede kraftforbruket i 2012 var 130 TWh, mot 123 TWh året før. Den samlede kraftproduksjonen var 148 TWh i 2012, en økning på 17 prosent fra 2011.. Dette ga en netto eksport på 18 TWh, som er det høyeste siden år 2000.

I 2012 var det kun to uker med netto import. Høy produksjon resulterte i produksjons- og eksportrekorder; 2. februar var produksjonen i en time 25 910 MWh/h, 3. april ble det registrert timesutveksling på 5 195 MWh/h og i uke 33 ble det målt ukesutveksling på 655 GWh.

27. juni ble ny linje mellom Sauda og Saurdal satt i drift. Linjen er 420 kV, men blir drevet som 300 kV, og har på en effektiv måte avlastet øvrige linjer i området og bedret drifts- og forsyningssituasjonen på Vestlandet.

Den nordiske frekvenskvaliteten har vært noe redusert i enkelte perioder og Statnett har sammen med de andre nordiske TSOene arbeidet med en tiltaksplan for å bedre dette. 3. desember startet et nytt marked for automatiske reserver, Frequency Restoration Reserves (FRR). Reserven skal medvirke til at frekvensen bringes tilbake til 50 Hz og redusere konsekvensen ved hendelser i systemet. Fra januar 2013 bidrar også Sverige og Danmark med FRR i det nordiske systemet.

I 2012 var det flere driftsforstyrrelser som preget driftssituasjonen i kortere eller lengre perioder:

  • Etter transformatorhavari i Kvandal høsten 2011 ble forsyningssikkerheten til Troms og Finnmark ytterligere forverret 2. februar grunnet mastehavari på forbindelsen mellom Varangerbotn og Finland. 10. februar ble forbindelsen til Finland gjenopprettet. 15. februar ble en reservetransformator satt i drift i Kvandal og forsyningssikkerheten var tilnærmet normal.
  • 26. januar førte transformatorutfall i Vang (Hamar) til utfall av 100 MW forbruk i ca. tre timer.
  • 4. april havarerte to master på linjen Aura - Viklandet som følge av snøras. Dette medførte redusert forsyningssikkerhet til Møre-området. Situasjonen bedret seg utover våren på grunn av lavere forbruk og høyere produksjon. Linjen var tilbake i drift 4. november.
  • I forbindelse med arbeid i Rød transformatorstasjon oppsto en driftsforstyrrelse 19. november. Industri på Herøya, Rafnes og Esso Slagentangen ble berørt og ca. 500 MW produksjon falt ut. Industriforbruk og produksjon ble innkoblet etter ca. 35 minutter. Transformatorstasjonen var tilbake i full drift 25. januar 2013.
  • Storm på Sørvestlandet 14. og 15. desember medførte mastehavari på linjene Saurdal - Sauda og Førre - Lyse. Linjene ble innkoblet i januar 2013.

Investeringer

Statnett har store utbyggingsprosjekter under planlegging og gjennomføring. Planene er presentert i Statnetts nettutviklingsplan fra 2011 samt oppdatert investeringsplan høsten 2012. Planene er i tråd med Stortingsmelding 14 (2011 - 2012), Nettmeldingen. Statnett investerte  3 152 millioner kroner i 2012, inkludert både idriftsatte og pågående investeringsprosjekter. Dette er en økning fra 2 384 millioner kroner i 2011.

Idriftsatte prosjekter i 2012 utgjorde 1 339 millioner kroner.

Verdien av anlegg under utførelse var ved utgangen av 2012 på 4 277 millioner kroner, en netto økning på 1 840 millioner kroner i 2012, og relaterer seg i hovedsak til linjene Ørskog - Sogndal og Sima - Samnanger, samt mellomlandsforbindelsen Skagerrak 4 til Danmark. 

De viktigste prosjektene til Statnett er vist i tabellen nedenfor. Prosjekter under melding er prosjekter hvor Statnett har meldt til NVE at det vil søkes konsesjon, men konsesjonssøknaden er ikke sendt. Prosjektene under konsesjonsbehandling behandles av myndighetene.

Oversikt over større investeringsprosjekter

Se www.statnett.no for ytterligere informasjon om prosjektene.

Prosjekt Sted Forventet investering mill. kr
     
Idriftsatte prosjekter    
Hasle transformatorstasjon   400
Sauda - Liastølen Rogaland 200
Modernisering av IKT infrastruktur i Statnetts stasjoner   87
     
Pågående større investeringsprosjekter    
Ørskog - Sogndal Møre og Romsdal/Sogn og Fjordane 4 600 - 5 600
Spenningsoppgradering
østre korridor (Kristiansand - Rød)
Vest-Agder/Telemark 1 350 - 1 950 1)
Stasjonsinvesteringer (Frogner, Mestervik,
reservetransformatorer og reaktorer for spenningsreduksjon)
  1 400 - 1 750
Skagerrak 4 Norge/Danmark 1 400 - 1 700 2)
Ytre Oslofjord Vestfold/Østfold 1 200 - 1 400
Sima - Samnanger Hordaland 900 - 1 100
Varangerbotn - Skogfoss Finnmark 480 - 580
     
Under konsesjonsbehandling    
Ofoten - Balsfjord - Hammerfest Nordland/Troms/Finnmark 8 000 - 12 000
Spenningsoppgradering vestre korridor Vest-Agder/Rogaland 6 000 - 9 000
Stasjonsinvesteringer (Hamang, Lakselv,
transformatorkapasitet Østlandet mm.)
  2 900 - 4 100
Storheia - Snillfjord - Trollheim Sør-Trøndelag/Møre og Romsdal 2 600 - 3 900
Namsos - Roan - Storheia Trøndelag 1 400 - 2 100
Spenningsoppgradering Midt-Norge
Delstrekning Klæbu - Namsos
Trøndelag 700 - 1 000
Reinvesteringer Indre Oslofjord - kabelforbindelser   670 - 870
     
Melding    
SydVestlinken Norge/Sverige 3 300 - 5 000
"Arctic Circle" Skaidi - Varangerbotn Finnmark 2 250 - 3 500
     
Mellomlandsforbindelser    
Kabel til England   6 000 - 8 000 2)
Kabel til Tyskland   6 000 - 8 000 2)
     
IKT prosjekter    
Fornyelse av Statnetts driftssentralsystem   400 - 500
Nytt Regulerings- og Markedssystem   200 - 250
Datanett for styring av kraftsystemet   200 - 250
     
1) Delstrekninger er under konsesjonsbehandling    
2) Statnetts andel    


Beløpene i tabellen viser et forventet intervall inkludert alle kostnader ved prosjektet. Idriftsatte og pågående prosjekter vises i løpende kroner, øvrige prosjekter i 2012 kroner.

Viktige hendelser vedrørende prosjekter i 2012

Ferdigstilte større investeringsprosjekter

  • Hasle transformatorstasjon: Ny oppgradert stasjon idriftsatt i november.
  • Sauda - Liastølen: 29 km ny 420 kV ledning spenningssatt i juni. Linjen blir driftet som 300 kV.
  • Modernisering av IKT infrastruktur i Statnetts stasjoner: Prosjektet gir forbedret kapasitet, tilgjengelighet, sikkerhet og funksjonalitet for IKT-tjenestene på Statnetts stasjoner. Prosjektet er gjennomført med kostnader under budsjett.

Pågående større investeringsprosjekter

  • Ørskog - Sogndal: Det er høy aktivitet på bygging av ledning og stasjoner. Det arbeides med å få tilgang til grunn etter at endelig konsesjon ble gitt i desember 2011.
  • Spenningsoppgradering østre korridor, Kristiansand - Rød: Anleggsarbeid er igangsatt på strekningen Kristiansand - Bamble. Endelig konsesjon for strekningen Bamble - Rød mottatt 1. mars 2013.
  • Skagerrak 4: Fremdrift i henhold til plan og forventes ferdigstilt ved utgangen av 2014.
  • Ytre Oslofjord: Som følge av tekniske uregelmessigheter på oljekablene må disse produseres på nytt. Produksjon av prototype oljekabel er ferdig og forberedelser til typetesting pågår. Det har oppstått forsinkelser med PEX kabler. Beredskapskabel er lagt ut for å ivareta en eventuell avbruddssituasjon. Denne vil kunne være i drift i løpet av 1 - 2 uker fra beslutning om idriftsettelse.
  • Sima - Samnanger: Fremdrift noe etter plan, men forventer ferdigstillelse som planlagt i 2013.
  • Varangerbotn - Skogfoss: Fremdrift noe etter plan for stasjonene, men forventer idriftsettelse som planlagt i 2013.

Øvrige prosjekter under utvikling

  • Ofoten - Balsfjord - Hammerfest. Statnett fikk i 2012 konsesjonsvedtak fra NVE på å bygge og drive en 420 kV kraftledning fra Ofoten via Balsfjord til Hammerfest. Vedtaket er påklaget. Dette er Norges lengste kraftledningsprosjekt (513 km). Statnetts styre fattet prinsipiell investeringsbeslutning på strekningen Ofoten - Balsfjord i januar 2013.
  • Mellomlandsforbindelse til Tyskland: Prosjektet er under utvikling med planlagt idriftsettelse i 2018. Statnett har signert partneravtale med TenneT og den tyske statseide finansinstitusjonen KfW og samarbeider med disse i utviklingen av mellomlandsforbindelsen mot endelig investeringsbeslutning i 2014.
  • Mellomlandsforbindelse til England: Prosjektet er under utvikling med planlagt idriftsettelse i 2020. Statnett og National Grid International Limited har underskrevet en samarbeidsavtale om bygging av mellomlandsforbindelsen.


Forskning, utvikling og kompetanseoppbygging

Forskning og utvikling (FoU) i Statnett er et strategisk verktøy for å fremme verdiskapning, nyskaping og miljøvennlige løsninger. Statnett investerte 37 millioner kroner i FoU i 2012, to millioner kroner mindre enn i 2011. I 1. kvartal 2012 ble ny FoU-strategi utviklet for perioden 2012 - 2014, knyttet opp til Statnetts konsernstrategi. Følgende FoU-programmer ble initiert:

  • Smart Grid: Utvikle og teste ny løsninger for en sikker og effektiv drift som møter fremtidens utfordringer.
  • Løsninger og teknologi for neste generasjon sentralnett: Utvikle og implementere pilotanlegg for å kunne bygge et robust og miljøtilpasset sentralnett.
  • Prioriterte satsninger:
    - Miljøutfordringer: Påvirkning av ny infrastruktur knyttet til miljø.
    - Samfunnsaksept: Sikre aksept og forståelse for Statnetts samfunnsoppdrag og sikre forsyningssikkerhet og verdiskaping i samspill med Norden og Europa.

Utover egen FoU-aktivitet samarbeider Statnett med eksterne kompetansemiljøer i Norge og internasjonalt. Statnett har også engasjert seg i arbeidet med å utvikle en FoU-strategi gjennom
ENTSO-E som gir Statnett mulighet til å bli med på fellesfinansierte FoU-prosjekter sammen med andre systemansvarlige nettselskaper, samt universiteter i Europa med økonomisk støtte fra EU. Se kapittel om samfunnsansvar for utfyllende informasjon om Statnetts FoU-arbeid.

Økonomiske resultater

Årsregnskapet for Statnett er avlagt i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) og fortolkninger fastsatt av International Accounting Standards Board (IASB), som er godkjent av EU. Regnskapspostene er kommentert i forhold til konsernets regnskap. Utviklingen slik den står beskrevet for konsernet gjelder også for morselskapet.

Driftsinntekter

Statnetts driftsinntekter i 2012 ble 5 334 millioner kroner (5 497 millioner kroner i 2011). Reduksjon i driftsinntekter skyldes lavere tariffinntekter i 2012, på bakgrunn av planlagt nedjustering av tariffer for 2012 samt lavere kraftpriser i 2012 reflektert i tariff energiledd, noe oppveid av økte flaskehalsinntekter.

Statnetts driftsinntekter kommer hovedsakelig fra nettvirksomheten som er regulert. Driftsinntekter fra regulert virksomhet i Statnetts regnskap består primært av fastsatt nettleie fra kundene samt flaskehalsinntekter (prisforskjeller mellom områder i Norden og mot Nederland). Nettvirksomheten er regulert ved at NVE setter en grense (tillatt inntekt) for Statnetts inntekter. Dersom de totale inntekter fra nettvirksomheten et år avviker fra tillatt inntekt, oppstår en såkalt mer- eller mindreinntekt.  Mer-/ mindreinntekten vil utjevne seg over tid ved justering av fremtidig nettleie. I 2012 hadde Statnett en merinntekt på 1 065 millioner kroner (1 020 millioner kroner), eksklusive renter og vedtak fra tidligere år. Ved utgangen av 2012 var akkumulert merinntekt inkludert renter 3 455 millioner kroner.

Driftskostnader

Konsernets driftskostnader i 2012 ble totalt 3 901 millioner kroner (3 869 millioner kroner).

Det har vært en reduksjon i kostnader for systemtjenester på 70 millioner kroner grunnet reduserte kostnader til reserver. I 2012 har det vært høy magasinfylling og høy produksjon. Alle generatorer leverte reserver og det var dermed lite behov for kjøp av ytterligere reserver. I 2011 var det lav magasinfylling og lav produksjon, samt at det i perioder var ekstraordinært mye tilsig, og produksjonen i deler av landet var for høy sammenlignet med kapasiteten i nettet. Produksjonen måtte nedreguleres tross vanntap på enkelte kraftverk. Spesielt i revisjonsperioden var dette kostbart.

Overføringstapet var 263 millioner kroner lavere i 2012 sammenlignet med 2011 og skyldes lavere kraftpris i 2012.

Lønnskostnader var 142 millioner kroner høyere i 2012 sammenlignet med 2011. Dette skyldes økning i pensjonskostnader som følge av endringer i aktuarmessige forutsetninger ved pensjonsberegninger samt økt bemanning gjennom 2012 på bakgrunn av økt aktivitet både innen utbygging, drift og vedlikehold.

Av- og nedskrivninger har vært 29 millioner kroner høyere i 2012 sammenlignet med 2011 og skyldes en netto økning i verdien av idriftsatte anlegg.

Andre driftskostnader var 194 millioner kroner høyere i 2012 enn i 2011 og skyldes i hovedsak økt prosjektaktivitet på mellomlandsforbindelser, beredskapstiltak for Ytre Oslofjord, samt at det i 2011 ble tilbakeført avsetning knyttet til avtale om kostnadsdeling for de to første driftsårene på NorNed.

Resultat

Driftsresultatet for konsernet i 2012 ble 1 433 millioner kroner (1 628 millioner kroner).

Tilknyttede selskaper ga i 2012 inntekter på 9 millioner kroner (5 millioner kroner).

I 2012 ble netto finansposter for konsernet -280 millioner kroner (-276 millioner kroner). Det har vært høyere rentekostnader i 2012 grunnet høyere lånesaldo i 2012. Dette er oppveid av økte byggelånsrenter som følge av en betydelig høyere prosjektaktivitet i 2012.

Årsresultat etter skatt i 2012 ble 837 millioner kroner (1 000 millioner kroner). Lavere tariffinntekter er hovedårsaken til reduksjonen i resultatet. Korrigert for endringer i mer-/ mindreinntekt, inkludert vedtak relatert til tidligere år på 272 millioner kroner og beregnet rentekostnad var resultat etter skatt for året 234 millioner kroner. Det korrigerte resultatet er utbyttegrunnlaget. 

Kontantstrøm og balanse

Den operasjonelle virksomheten i konsernet ga en akkumulert kontantstrøm for 2012 på 1 426 millioner kroner. Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter utgjorde -3 085 millioner kroner. Totalt ble det nedbetalt lån med 4 439 millioner kroner og tatt opp nye lån på 5 903 millioner kroner. Ved utgangen av 2012 var konsernets beholdning av betalingsmidler og markedsbaserte verdipapirer 1 302 millioner kroner (1 602 millioner kroner).

Konsernet hadde ved utgangen av 2012 en totalkapital på 25 794 millioner kroner (23 881 millioner kroner) og rentebærende gjeld utgjorde 14 390 millioner kroner. Markedsverdien av balanseførte rente- og valutabytteavtaler (verdisikringer) knyttet til rentebærende gjeld utgjorde 932 millioner kroner. Rentebærende gjeld, korrigert for dette, utgjorde 13 458 millioner kroner.

Ved utgangen av 2012 var egenkapitalen i konsernet 8 955 millioner kroner (8 277 millioner kroner). Foretakets frie egenkapital var ved årsskiftet 5 979 millioner kroner (5 289 millioner kroner). Korrigert for saldo mer-/mindreinntekt etter skatt var egenkapitalandelen 25,1 prosent.

Datterselskaper og tilknyttede selskaper

Statnett SF er pålagt å stille til disposisjon en tungtransportberedskap for norsk kraftforsyning. Det heleide datterselskapet Statnett Transport AS skal sikre en effektiv og konkurransedyktig gjennomføring av disse forpliktelsene. I 2012 var driftsinntekter for Statnett Transport 137 millioner kroner (104 millioner kroner) og resultat før skatt var 18 million kroner (en million kroner).

Ved inngangen til 2012 hadde Statnett SF en eierandel på 30 prosent i Nord Pool Spot AS. 1. august 2012 var det en kapitalutvidelse i Nord Pool Spot AS, hvor Elering AS og Litgrid AB, systemoperatørene i Estland og Litauen, kjøpte to prosent eierandel hver og Statnetts eierandel ble redusert til 28,8 prosent. Den latviske systemoperatøren Augstsprieguma har en intensjonsavtale om kjøp av to prosent av aksjene i Nord Pool Spot AS og skal effektuere denne avtalen når kraftmarkedet i Latvia åpner. Etter at de tre baltiske systemoperatørene har blitt medeier i Nord Pool Spot AS, vil Statnetts eierandel være 28,2 prosent. Statnetts andel av resultatet i Nord Pool Spot AS bidro til Statnett-konsernets resultat med ni millioner kroner i 2012 (fem millioner kroner).

Risiko

Statnett utøver helhetlig risikostyring som reflekterer at foretaket forvalter en kritisk infrastruktur i et sårbart samfunn, og at virksomheten er i en vekstfase med et omfattende prosjektvolum. Statnetts toleranse for risiko med konsekvenser for HMS og forsyning av elektrisk kraft er lav. Sikker forsyning av elektrisk kraft gir grunnlag for stabil strømleveranse til sluttbruker, verdiskaping og realisering av klimavennlige løsninger. Sentrale aktiviteter for å styre risiko i forsyning av elektrisk kraft er

  • Anleggsforvaltning inkludert ny- og reinvesteringer, vedlikehold og sikringstiltak
  • Utøvelse av systemansvaret
  • Beredskap

Risikostyringen dekker hele virksomhetens perspektiv, både strategiske, markedsmessige, operasjonelle og finansielle forhold. Risikostyring skjer integrert i virksomhetens aktiviteter, koordinert på tvers av divisjoner ved hjelp av et felles metodisk fundament og rammeverk. Risiko med potensiell konsekvens for HMS, forsyning av elektrisk kraft, økonomi, omdømme eller etterlevelse kartlegges, og konsekvenser på virksomhetsnivå har prioritet.

Markedsrisiko styres sentralt i Statnett, og det utføres kontroll med at eksponering ikke går utover mandater. Eiendeler, ansvar og personell forsikres på konsernnivå. Det gjennomføres en koordinert kartlegging av eksponering og det er etablert en forsikringsportefølje gjennom Statnett Forsikring AS og det åpne forsikringsmarkedet.

Statnetts risikoområder er i stor grad av operasjonell og finansiell karakter.

Operasjonell risiko

  • HMS-risiko. Statnetts arbeid, både i forbindelse med utbygging, drift og vedlikehold, innebærer arbeidsoperasjoner med risiko for alvorlig personskade. Statnetts aktivitetsnivå øker i tiden fremover og HMS-risiko har fokus. HMS-risiko reduseres ved gode og dokumenterte arbeidsprosesser, gjennomføring av sikker jobb-analyser, lederfokus på HMS, samt innrapportering av hendelser og nestenulykker i et læringsperspektiv. Et konsernomfattende HMS-nettverk er en viktig bidragsyter til enhetlig arbeidsform og effektiv læring og utvikling.
     
  • Prosjekt- og porteføljerisiko. Statnett gjennomfører flere store prosjekter, og planlegger oppstart av ytterligere nye prosjekter. Dette innebærer økt prosjektrisiko. Prosjektene er relativt ensartet og i all hovedsak konsentrert innen Norges grenser, og har mange felles risikofaktorer i tillegg til de prosjektspesifikke faktorene. Statnett gjennomførte et omfattende analysearbeid i 2012 for å kartlegge muligheten for å etablere en prosjektportefølje med gunstigere risikoprofil og ambisiøs, men akseptabel tidsplan for målrealisering. Porteføljen ble vedtatt høsten 2012. Det gjenstår prosjektgjennomføringsrisiko i porteføljen selv etter denne replanleggingen.

    Felles risikofaktorer i prosjektporteføljen er HMS-risiko, utkoblingsbehov i eksisterende nett, kapasitetsutfordringer innen enkelte kompetansegrupper, tildeling av konsesjoner og myndighetstillatelser og kvalitetsbrister i leveranser. Risiko styres gjennom kvalitet i arbeidsprosesser, ulike gjennomføringsmodeller og interne disponeringer av kompetanse og kapasitet.

    For å øke gjennomføringsevnen blir det innført nye entreprisemodeller der større deler av arbeidet utføres av eksterne leverandører. Det er viktig å hensynta ulike risikoer som følger av valgt entreprisemodell, herunder hvordan risiko deles mellom Statnett og leverandør. Det er også ulike risikoer knyttet til leverandørenes evne til å møte Statnetts kvalitetskrav, evne til å operere under norske forhold, møte Statnetts HMS-krav, etterlevelse av lov- og tariff festede lønns- og arbeidsvilkår for utenlandske arbeidere. En effektiv styring av disse risikoelementene stiller krav til Statnett som byggherre. Statnett vil også være mer eksponert for manglende leveranser som følge av at leverandører får økonomiske problemer. Vurdering og løpende oppfølging av leverandører har fokus.

    For å sikre god eierstyring av de styregodkjente utbyggingsprosjektene har styret i Statnett nedsatt et prosjektutvalg. Prosjektutvalget skal følge opp at Statnett har tilfredsstillende prosjektstyring og at prosjektene har god HMS-praksis, leverer god teknisk kvalitet, følger tidsplaner, overholder budsjetter og er kostnadseffektive.
     
  • Risiko i system- og anleggsdrift. Frekvenskvaliteten i Norden, målt som antall minutter utenfor frekvensbåndet 49,9 - 50,1 Hz, har blitt svekket de senere år. Frekvensavvik er en indikator på risikoen i systemet. Dersom det oppstår en hendelse i det nordiske kraftsystemet i en situasjon som ikke kan dekkes ved tilgjengelige reserver, vil frekvensen kunne falle til et nivå slik at forbruk faller ut (automatisk frekvensvern). Blant de nordiske TSOer er det iverksatt tiltak for å bedre frekvenskvaliteten, senest i desember 2012 da ble innført et marked for sekundærreserver.
     
  • Risiko for feil på nettanlegg. Avbrudd i strømforsyningen kan oppstå ved enkeltfeil i N-0 drift eller ved flere samtidige feil i situasjoner med normal driftssikkerhet. Enkelte geografiske områder forsynes ved N-0 drift i deler av året; for eksempel Bergen, Stavanger, Nord-Norge nord for Ofoten, Lofoten/Vesterålen, Sunnmøre og deler av Østlandet. Antall timer med N-0 er avhengig av forbruksnivå samt omfang av utkoblinger i nettet på grunn av feil, vedlikehold og ombygginger. Økning i timer med N-0 drift øker sannsynlighet for avbrudd i forsyningen. Noe forbruk forsynes N-0 til enhver tid, som for eksempel prosessanlegget for Ormen Lange på Nyhamna. I 2012 har det vært få hendelser som har medført avbrudd for sluttbruker. Beregnede avbruddskostnader for tilknyttede sluttbrukere (under KILE-ordningen) var 31 millioner kroner i 2012, mot 270 millioner kroner i 2011.

    I områder som forsynes i N-1 drift må minst to feil oppstå for at det skal bli avbrudd i forsyningen. De mest vanlige årsakene til samtidige feil er ekstremvær, operasjonelle hendelser under arbeid i nettet samt andre eksterne hendelser. Samtidige feil er mindre sannsynlig enn enkeltfeil, men kan potensielt gi avbrudd i større omfang og varighet.

    Det benyttes flere typer tiltak for å styre risikoen for feil på nettanlegg. Ferdigstilte nyinvesteringer reduserer sannsynligheten for N-0 drift dersom en feil oppstår, men risikoen kan øke i byggeperioden som følge av behov for utkobling av eksisterende anlegg. Reinvesteringer og vedlikehold forbedrer et anleggs tilstand og reduserer feilsannsynlighet innenfor eksisterende nettstruktur. Sikringstiltak reduserer sannsynlighet for eksternt drevne feil samt personskader. Beredskapstiltak reduserer konsekvenser av feil og andre hendelser, dersom de skulle oppstå.

    På mellomlang sikt vil mange av de pågående risikojusterende tiltakene, og da særlig utbyggingsprosjekter, være gjennomført, og en del av områdene som i dag forsynes med N-0 drift i deler av året vil ha en sikrere forsyning av elektrisk kraft. Utvikling i produksjon og forbruk, aldring av eksisterende nettanlegg, endringer i vær er blant forhold som vil medføre at enkelte områder fremdeles er eksponert for feil på nettanlegg. Statnett jobber løpende med analyser for å avdekke områder med risiko på mellomlang sikt.
     
  • Energitilgang. Risiko relatert til energitilgang for systemet som helhet vurderes for tiden som normal på bakgrunn av en normal hydrologisk balanse kombinert med at svensk kjernekraft er forventet å produsere på høy utnyttelse. Tiltak for å redusere risikoen er blant annet kjøp av energiopsjoner i forbruk og tidligere investeringer i reservekraftanlegg.
     
  • Driftskontrollsystemer. Svikt i driftskontrollsystemer vil kunne medføre forstyrrelser i kraftsystemet, forårsake strømbrudd, føre til fysisk skade på anlegg eller medføre fare for liv og helse. En slik hendelse vil også vanskeliggjøre gjenoppretting av feil i kraftnettet. I 2012 har det ikke vært hendelser med større konsekvenser. Tiltak som iverksettes for å redusere risikoen er blant annet systematisk risikostyring, dublering av tekniske løsninger, styrket aksesskontroll og etablering av økt robusthet i datakommunikasjonsnettet.
     
  • Regulering. Energibransjen er betydelig regulert og utviklingstrenden går i retning av mer regulering for å oppnå politiske mål. Kraftlinjer er historisk omstridte naturinngrep og Statnett berører store deler av landets kommuner med anlegg som skal gjennomgå en opprusting de kommende tiårene. Statnett er avhengig av samfunnsaksept for naturinngrepene som følger av virksomheten. Et bredt Stortingsflertall står samlet rundt alle vesentlige deler av Nettmeldingen som i stor grad omfavner Statnetts virksomhet.


Finansiell risiko

Statnett har etablert en finanspolicy og rammer for finansforvaltningen, herunder rammer for kredittrisiko, oppgjørsrisiko og motpartsrisiko, samt instruks for gjennomføring av finansielle transaksjoner. Det er også etablerte interne kontrollrutiner som utføres på en uavhengig måte.

  • Finansieringsrisiko. Statnett har tilgang til flere lånemarkeder og en spredt forfallsstruktur på lån som reduserer sannsynligheten for at Statnett ikke får refinansiert sine lån i perioder med liten tilgjengelighet på kapital. Foretaket har en trekkfasilitet på 3,5 milliarder kroner med fem års løpetid for å sikre finansiering av drift og investeringer i minst 12 måneder uten opptak av nye lån. Statnett har kredittratinger for langsiktige låneopptak på A+ og A2 fra henholdsvis Standard & Poor’s og Moody’s Investor Service.
     
  • Renterisiko. Statnetts tillatte inntekt er delvis basert på avkastning på foretakets nettkapital, beregnet med NVE renten. Modellen som ligger til grunn for NVE renten er endret med effekt fra 1. januar 2013. Endringen medfører redusert renterisiko for Statnett, ettersom den nye modellen er mer tilpasset nettselskapenes, og Statnetts reelle finansieringskostnader.
     
  • Kredittrisiko. Statnett tar kredittrisiko ved plasseringer av overskuddslikviditet hos utstedere av verdipapirer. Statnett har rammer som setter krav til kredittverdighet for motparter og maksimal eksponering for hver enkelt plassering av overskuddslikviditet. Statnett har også kredittrisiko i forbindelse med innkreving av sentralnettstariffen og gjennom rollen som avregningsansvarlig i regulerkraftmarkedet. Det er etablert rutiner for sikkerhetsstillelse relatert til handel i regulerkraftmarkedet.
     
  • Valutarisiko. Statnetts inntekter er i hovedsak i norske kroner, mens deler av konsernets kostnader er i utenlandsk valuta. Valutarisikoen minimeres blant annet ved at valutaeksponering i forbindelse med innkjøp i investeringsprosjekter terminsikres med valutabytteavtaler. Alle Statnetts lån i utenlandsk valuta er konvertert til norske kroner gjennom valutabytteavtaler.


Medarbeidere og organisasjon

Statnett har hovedkontor i Oslo og administrasjonskontorer i Alta, på Sunndalsøra, på Strinda i Trondheim og Brussel. I tillegg har Statnett ansatte på de ulike anleggene over hele Norge.

Medarbeidere

Statnett har et ambisiøst oppdrag og må sikre riktig kompetanse til de riktige oppgavene. Foretaket har hatt en betydelig vekst i 2012 med 132 nyansettelser. Statnett har en lav turnover, men mange medarbeidere vil pensjonere seg de neste årene. Statnett arbeider derfor for å være en attraktiv arbeidsgiver for å kunne tiltrekke seg nye medarbeidere, samt beholde og videreutvikle kompetansen hos eksisterende ansatte. Dette inkluderer blant annet sommerjobb- og traineeprogram samt lærlinger til energimontørfaget. Statnett har innført en karrieremodell som vil sette fokus på individuell utvikling for Statnetts medarbeidere. Statnett har også en seniorpolitikk hvor selskapet legger til rette for å beholde verdifull arbeidskraft og kompetanse helt frem til pensjonsalder.

Prosjektlederkompetanse er viktig for Statnett for å gjennomføre den planlagte prosjektporteføljen. Foretaket har derfor opplæring av prosjektledere og prosjektmedarbeidere internt gjennom et prosjektakademi utviklet for Statnett. I løpet at 2012 har det vært gjennomført 256 kursmoduler og 57 eksamener på ulike nivå.

Ved utgangen av 2012 var det 994 ansatte i Statnett SF, mot 928 året før. Økningen skyldes i hovedsak økte oppgaver i forbindelse med planlegging og gjennomføring av investeringsprosjekter samt økt krav til beredskap og nye kompetanseforskrifter.

Statnett gjennomfører årlige organisasjonsundersøkelser. I 2012 endret Statnett til et bedre tilpasset verktøy. Statnetts resultater er bedre enn sammenligningsgrunnlaget for Norge og for energibransjen på flere områder, blant annet arbeidsglede, motivasjon og lojalitet. Statnetts medarbeidere rapporterer også om god kjennskap til mål og strategier, gode muligheter til faglig og personlig utvikling og svært god ivaretakelse av sikkerhet.

Likestilling og mangfold

Det er nulltoleranse for diskriminering og trakassering i Statnett. Foretaket følger dette opp med lokale verneombud, medarbeidersamtaler og organisasjonsmålinger. For Statnett er det viktig å ivareta mangfoldet blant ansatte med hensyn til kjønn, alder og bakgrunn. 5,3 prosent av medarbeidere rekruttert i 2012 hadde utenlandsk bakgrunn, en nedgang fra 9,5 prosent i 2011.

Andelen kvinnelige ansatte har økt med ett prosentpoeng siden 2011, til 24,1 prosent. Andel kvinner i energibransjen for øvrig var ca. 20 prosent. Ved utgangen av 2012 var fire av ni representanter i Statnetts styre kvinner og en av syv medlemmer i konsernledelsen var kvinne. Kvinnelige ledere utgjorde 22 prosent av alle ledere i konsernet og to av Statnetts åtte traineer i 2012 var kvinner. Statnett har som mål å øke kvinneandelen i tekniske og ledende stillinger.

Ansettelsesforholdene for kvinner og menn følges gjennom ulike rutiner, blant annet lønnsvurderinger og medarbeiderundersøkelser. Kvinner og menn med tilnærmet lik utdanning og erfaring er lønnsmessig likestilt i sammenlignbare stillinger. Gjennomsnittlig stillingsprosent er økende, med 96,5 prosent i 2012 mot 96 prosent i 2011 for kvinner, og 99,4 prosent i 2012 mot 98,8 prosent i 2011 for menn. Se for øvrig note 4 og 14 angående lønnskostnader og ytelser til ledelsen.

Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø

Statnett har en nullfilosofi når det gjelder ulykker, skader og unødige miljøbelastninger. Konsernet har stort fokus på HMS og iverksatte i 2011 en HMS handlingsplan, som ble videreført i 2012 med nye fokusområder. Innrapporteringsgraden av uønskede HMS-hendelser og avvik har vært økende i løpet av 2012, noe som følger opp trenden fra 2010 og 2011 og er et resultat av sterk oppfordring til rapportering og bedre rapporteringssystemer. Statnett rapporterer uønskede HMS-hendelser og avvik både i egen organisasjon og hos entreprenører/leverandører. Det utarbeides HMS-planer for alle prosjekter, og det lages sikker jobb analyser i forkant av alle risikofylte arbeidsoperasjoner.

I 2012 hadde Statnett ingen alvorlige HMS-hendelser, men 3. januar 2013 ble Statnett rammet av en tragisk ulykke på et av Statnetts utbyggingsprosjekter. En ansatt hos en underentreprenør mistet livet. Ulykken etterforskes av politi og arbeidstilsyn. Statnett har i tillegg iverksatt en egen gjennomgang av ulykken. 

Det ble i 2012 rapportert åtte interne fraværsskader, mens det ble rapportert 18 fraværsskader hos leverandører/entreprenører. I 2012 var H-verdien i Statnett 4,4, en nedgang fra 2011 hvor H-verdien var 6,3. I 2012 var F-verdien i Statnett 63,4, mot 209,4 i 2011.

Konsernets samlede sykefravær var 3,6 prosent i 2012, mot 3,8 prosent i 2011. Det arbeides løpende med å redusere sykefraværet. Dette omfatter tilrettelegging på den enkelte arbeidsplass og ulike helsefremmende og sykdomsreduserende tiltak, herunder bruk av vernerunder og fysioterapitilbud.


Samfunnsansvar

Samfunnsansvar er en del av Statnetts verdigrunnlag, som er kjernen i Statnetts styringssystem og inneholder virkemidler for å utføre selskapets oppdrag på en riktig måte. Det handler om å forstå omgivelsenes forventninger, og å forholde seg til disse på en måte som skaper gjensidig respekt. Hovedelementene er nedfelt i Statnetts mål hvor det fremgår at Statnett skal sikre kraftforsyningen gjennom et nett med tilfredsstillende kapasitet og kvalitet, at Statnetts tjenester skal skape verdier for foretakets kunder og samfunnet, og at Statnett skal legge til rette for realisering av Norges klimamål. Samfunnsansvar i Statnett innebærer integrasjon av sosiale og miljømessige hensyn i den daglige driften. Samfunnsansvar er integrert i løpende virksomhetsstyring og forankret i ledelse og organisasjon. For en nærmere redegjørelse for samfunnsansvar henvises til eget kapittel i årsrapporten.

Miljø og klima

Statnetts miljøstyringssystem er sertifisert etter ISO 14001:2004. Statnett arbeider med kontinuerlig forbedring med hensyn til selskapets miljøprestasjoner, og opererer slik at miljøbelastningene som følger av selskapets handlinger blir begrenset.

Statnett arbeider for å redusere egne utslipp av klimagasser gjennom å minimere klimabidraget relatert til eget forbruk, som oppvarming, kjøling og drift av kontorlokaler og annen bygningsmasse. Det nye administrasjonsbygget i Trondheim og Statnetts nye hovedkontor i Oslo har energiklasse A-standard.

De største kildene til klimagassutslipp fra Statnetts virksomhet er lekkasje fra SF6-anleggene, utslipp fra mobile reservekraftverk og persontransport. I tillegg er det utslipp forbundet med anleggsvirksomhet.

Utslippet av SF6-gass fra Statnetts anlegg økte med 69 prosent, fra 210 kg i 2011 til 354 kg i 2012. Dette tilsvarer en miljøbelastning på 8 256 tonn CO2-ekvivalenter i 2012. Økningen skyldes at flere SF6-anlegg ble vedlikeholdt eller etterfylt. Utslippene for 2012 utgjorde 0,3 prosent av totalt 113 tonn SF6-gass Statnett har i sin anleggsbeholdning, og ligger under normal lekkasje fra anlegg av denne typen.

Statnett eier to mobile reservekraftverk, på Tjeldbergodden og på Nyhamna i Møre og Romsdal. Disse har siden 2009 vært en del av Statnett sin beredskap i tilfelle fare for rasjonering i Midt-Norge skal oppstå. Et enkelt reservekraftanlegg vil ved drift ha CO2-utslipp på 2 450 tonn per døgn (0,68 tonn/MWh), og settes i drift kun ved svært anstrengte kraftsituasjoner.

Statnetts ansatte fløy i 2012 totalt 8 790 410 km, som tilsvarer et totalt CO2-utslipp på 1 179 tonn. I tillegg ble det kjørt 1 278 249 km med egne biler i jobbsammenheng (leiebiler ikke inkludert). Basert på et gjennomsnittlig CO2-utslipp på 134 g/km (for nyere biler, Statens vegvesen), tilsvarer dette et utslipp på 171 tonn CO2.

Eierstyring og selskapsledelse

Statnett er et statsforetak heleid av Staten ved Olje- og energidepartementet.

Statnetts prinsipper for eierstyring og selskapsledelse klargjør rollefordelingen mellom eier, styret og daglig ledelse. Statnett følger ”Statens prinsipper for godt eierskap” og etterlever anbefaling fra Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES) så langt selskapets organisasjonsform muliggjør det. Kapittelet om eierstyring og selskapsledelse redegjør for hvordan Statnett etterlever NUES-prinsippene.

Endringer i styret

På foretaksmøte 27. juni ble Egil Gjesteland og Kristin Lian valg som styremedlemmer i Statnett SF. Disse erstattet Thor Håkstad og Grethe Høiland. På samme møte ble Per Hjorth valgt til nestleder.

I forbindelse med at Sentralnettbrukernes råd ble opphevet, opphørte ordningen om at det blant styrets medlemmer skal utpekes en representant for brukerne. Maria Sandsmark ble på ekstraordinært foretaksmøte 11. januar 2013 valgt til styremedlem i Statnett SF. Hun erstattet Kristin Lian som var brukernes representant.

Fremtidsutsikter

Statnetts Nettutviklingsplan 2011 og oppdaterte investeringsplan 2012 danner grunnlaget for neste generasjon sentralnett som planlegges ferdigstilt innen 2030. Som følge av dette skal Statnett investere 50 - 70 milliarder kroner i nettet den kommende tiårsperioden. Per i dag har Statnett fått endelig konsesjon på 17 prosent av denne porteføljen. Statnett har et stort prosjektvolum under gjennomføring. Perioden fremover vil være preget av å være en oppbyggings- og gjennomføringsfase for Statnett. Dette omfatter både nye prosjekter og oppgradering av eksisterende linjer og anlegg. Det vil være høy byggeaktivitet i denne perioden og det vil stilles store krav til Statnett i samordningen mellom en rekke prosjekter i eksisterende anlegg og operativ drift av kraftsystemet. Statnett styrker beredskap i driften for å øke evnen til å håndtere eventuelle uforutsette og kritiske hendelser.

Statnett har flere viktige prosjekter under bygging, og det er nå spesielt fokus på fremdrift i prosjektene Sima - Samnanger og Ørskog - Sogndal som er viktige linjer for å sikre kraft til henholdsvis Bergensområdet og Midt-Norge. Det er videre fokus på å ferdigstille kabelprosjektene Ytre Oslofjord og Skagerak 4 til Danmark.

Statnett arbeider med mellomlandsforbindelser til Tyskland og England, med mål om ferdigstillelse i henholdsvis 2018 og 2020. Prosjektene er viktige for utviklingen av det nordeuropeiske strømnettet og høyt prioritert av alle involverte parter. Prosjektene skal blant annet bidra til forsyningssikkerhet i kalde og tørre perioder og balansere variasjoner i tysk og engelsk fornybar kraftproduksjon gjennom døgnet. I tillegg til at utvekslingskapasitet er verdiskapende for Norge vil prosjektene støtte opp om ambisjonene om økt produksjon av fornybar energi i hele regionen og EUs klima- og energimål. De nye mellomlandsforbindelsene vil videre bidra til en ytterligere integrering av det nordeuropeiske kraftmarkedet.

For å kunne gjennomføre de planlagte utbyggingsprosjektene i henhold til plan, er Statnett avhengig av en effektiv konsesjonsbehandlingsprosess og et eksternt leverandørmarked som kan tilby tilstrekkelig kapasitet de kommende år. Statnett er opptatt av ytterligere å forbedre samhandlingen med alle berørte parter for å sikre innspill til planlegging og realisering av nye linjer. I den forbindelse er det tatt initiativer i forhold til lokale og regionale myndigheter samt øvrige interessenter, blant annet ved at Statnett har styrket samarbeidet med regionale nettselskaper for å sikre best mulig kunnskap om lokale forhold.

Som følge av økt investeringsaktivitet i nye og eksisterende nettanlegg vil Statnetts anleggsmasse øke vesentlig. Nye anlegg skal idriftsettes og noen gamle anlegg skal fases ut. Statnett er opptatt av å sikre en helhetlig og forsvarlig anleggsforvaltning. PAS 55, som er en kvalitetsstandard som representerer beste praksis for optimal anleggsforvaltning i et livsløpsperspektiv, vil være et av flere bidrag for å sikre at Statnett opprettholder høy kostnadseffektivitet i driften og under utviklingen av neste generasjon sentralnett.

NVE har høsten 2012 hatt en rekke forslag til nye forskrifter på høring. Forskriftene berører Statnetts systemansvar, beredskapsansvar, drift- og vedlikeholdsansvar, samt plan- og utredningsansvar, og vil innebære økte oppgaver.

Statnett er engasjert i internasjonalt samarbeid både på europeisk og nordisk nivå. Dette arbeidet er viktig da flere rammebetingelser blir fastlagt av EU og relevante for Norge gjennom EØS-avtalen. Etableringen av et felles europeisk kraftmarked gjør det nødvendig å harmonisere rammene for markedet, system- og nettdriften. Fordi det norske vannkraftsystemet er forskjellig fra det europeisk er det avgjørende at rammebetingelsene utformes slik at de ivaretar norsk forsyningssikkerhet og bidrar til økt verdiskaping. De nordiske TSOene samarbeider i mange av sakene som er sentrale på europeisk nivå.

ENTSO-E, der Statnett er medlem, har fått i oppdrag å utarbeide forslag til detaljerte europeiske nettregler (network codes) for kraftmarkedet. Statnett deltar også i samarbeidet med øvrige nettselskap og kraftbørser i Nordvest-Europa om etablering av en felles markedsalgoritme som skal beregne kraftpris og -flyt for Norge, Norden og Europa. Denne skal etter planen settes i drift i november 2013.

Statnett har hatt en betydelig vekst de siste årene. Nødvendig oppbygging av organisasjonen for å øke gjennomføringsevnen er fortsatt pågående og vil i hovedsak bli ferdigstilt i 2013. Samtidig møter Statnett krav om høy grad av kostnadseffektivitet fra kunder og myndigheter. For å sikre gevinstrealisering av ressursoppbygging, pågående forbedringsarbeid og bedre bruk av leverandørmarkedet har konsernledelsen og styret satt som et nødvendig mål å øke produktiviteten i foretaket innen utgangen av 2016.

De økte investeringene vil medføre økte tariffer i årene fremover. Statnett har en merinntektssaldo ved utgangen av 2012 som delvis vil bli tilbakebetalt til kundene ved reduksjon i tariffen i 2013 samt dempe økningen i tariffer noe de nærmeste årene.

Stortinget har besluttet å avvikle Sentralnettbrukernes råd. For å sikre en fortsatt god dialog med brukere og kunder har Statnett opprettet et nytt Markeds- og Driftsforum. Representantene innehar ledende stillinger i selskaper og foreninger i energibransjen. For øvrig er Statnett opptatt av en nær og god dialog med alle interessentgrupper gjennom konsesjonsprosessen.

I samsvar med regnskapslovens § 3-3a bekreftes det at forutsetningen om fortsatt drift av foretaket er tilstede og at årsregnskapet er avlagt under denne forutsetningen.

Disponering av overskudd

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2011 - 2012), statsbudsjettet for 2012, fastsatte regjeringen en langsiktig utbyttepolitikk på 50 prosent av definert utbyttegrunnlag frem til og med regnskapsåret 2015. Utbyttegrunnlag er definert som konsernets årsresultat etter skatt, justert for årets endring i saldo for mer-/ mindreinntekt etter skatt.

Styret foreslår på denne bakgrunn følgende disponering av årsresultatet fra Statnett SF.

Beløp i millioner kroner:

Utbytte av eier 117
Til en annen egenkapital 690
Sum 807


Erklæring fra styret og konsernsjef

Vi bekrefter at årsregnskapet for perioden 1. januar til 31. desember 2012, etter vår beste overbevisning, er utarbeidet i samsvar med IFRS og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av foretakets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet, og at opplysningene i årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til foretaket og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer foretakene står overfor.

Oslo, 21. mars 2013

Styret i Statnett SF
 

Kolbjørn Almlid
Styrets leder
Kirsten Indgjerd Værdal Kjerstin Bakke
Per Hjorth
Styrets nestleder
Heidi Ekrem
Egil Gjesteland
Maria Sandsmark
Pål Erland Opgård
Steinar Jøråndstad

Auke Lont
Konsernsjef